Drømmer

Drømmer er underbevisstheten som kommuniserer med deg. Selve drømmens innhold skjer ikke i virkeligheten, men budskapet er der. Du må bare lære deg å tolke det - ta det til deg.

Her er min drømmehistorie - og hvordan jeg lærte å forstå alle drømmene mine.

Jeg har vært på to stille Retreats ved Vesterhavet i Danmark. Et magisk sted, på en måte Gudsforlatt som vi sier det, stedet er uten mennesker og biler, bare havet, stranden, vinden og måkene.

Under feltarbeidet mitt i Japan vandret jeg på ukjente stier - som gav meg kreativitet - og også grunnlag for magiske drømmer.

Vi er ca 25 mennesker til sammen på disse Retreatene - og det er deilig å være i stillhet. Small talk er det nok av i hverdagslivet - over alt. Sitter du på bussen, deltar du i samtalen med den som sitter ved siden av deg - når den personen snakker i mobilen. Som regel helt uinteressant for deg.

Når mennesker lever avsondret, beskyttet fra utenfor liggende forstyrrelser, som SoMe, og stillheten og roen blir essensen, begynner vi å forme oss bli en enhet - et nytt hele.

Vi begynner å drømme like drømmer - like elementer hos flere av deltakerne. At vi flyr, snø, dyr osv.

Jeg drømte ekstremt voldsom på begge to Retreatene - om død, brann, ulykker - kraftige drømmer som jeg ble ekstremt redd av.

På første Retreatet sa jeg til meg selv på fjerde dag, jeg sa det ut i mørket når jeg hadde krøpet under dyna, at jeg ikke orket å drømme mer. Og fra den natten - og resten av Retreatet, drømte jeg ikke mer.

Jeg trengte hvile - fra drømmene - fra varslene som kom fra underbevissheten.

Det vi lærte var å skrive ned drømmene med en gang vi våknet. Slik det var. Så jeg hadde notatboken liggende ved siden av meg i sengen.

Vi skulle skrive den ned, alt sammen - uten å fjerne noe, eller analysere drømmen.

Og våknet vi midt på natten - i en drøm - så skulle vi legge oss i samme stilling som vi hadde mens vi drømte. Da hentet vi drømmen - fortsettelsen - til oss igjen.

Nå, under siste Retreat, skalv jeg i stemmen da jeg fortalte om min siste drøm under morgenmøte - den eneste stunden vi pratet. Og en av lederne, forfatteren Peter Høeg, sa til meg at vi to kunne ta en samtale etterpå.

Det ble forløsende.

For jeg var redd at drømmen skulle bli virkelighet. Steg for steg, som en dreiebok over hendelser som kom til meg i tiden som lå foran meg.

Men slik er ikke drømmer. De er en varsel, de har et budskap om noe som er, eller kommer til deg. I en annen form. Peter sa det så fint, at Gunn-Helen, begynn å legge merke til mikro-øyeblikk, mikro-forandringer når jeg er sammen med de mennesker som jeg drømte om.

Det gav meg sjelefred. Og lærte meg å lytte og også forstå hva drømmer egentlig er.

PS; det finnes gode bøker om drømmetydning - og mange useriøse. Valg riktig.