Passord og pause
Da jeg ikke husket passordet mitt lengre til Facebook - tenkte jeg at det er på tide å komme tilbake.
Pauser er fint - som små pusterom i våre store små liv.
Jeg har vært på Stille retreat ved Vesterhavet - en uke uten å snakke - som altså avstedkom at jeg var helt av SoMe i noen uker etterpå også.
For det å ikke snakke ble ikke den store greia for meg. Veldig deilig - virkelig gå innover i sjela og ikke ha fokus utover hele tiden.
Det vanskelig ble å være helt avlogga. Fra Gardemoen og til jeg satt på flytoget hjem igjen. Jeg kjente på kroppens automatikk - dragningen mot å bare sjekke litt...
Men uken ble helt uten denne form for sjekking. Og etter et par dager forsvant den lysten også. I stedenfor satt jeg veldig mye i lotusstilling (herremingud som ryggen skreik etterhvert...)
Jeg drømte mer, skrev mer - og tenkte mer. Det ble plass i hjernen min til livets tanker, mine tanker - et ærlighetens tumleplass.
Og det har forandret meg. Som gode valg gjør.
Fortsatt god sommer til dere alle sammen - hver og en. Små valg kan gi veldig stor glede. Erfarer jeg.