Å trå utenfor. Innenfor.
Det har vært en uke full med energier, så pass mye at på lørdag følte jeg meg kraftløs og sa i fra til kjæresten at jeg bare måtte være meg. Alene. Bare det å ta på seg lipgloss, for å møte ham, virket som en klatretur i Himalaya.
Tok med en bok - og gikk inn i Frognerparken. Klar for en benk og boka om Gud.
På veien ut av parken kom et en “rar” mann mot meg. Rar i den forstand, at han så ut som en loffer, tilnærmet en uteligger. Men med et stort kamera på magen, langt grått hår og værbitt ansikt.
Hvorfor løper ikke du Sentrumsløpet, sier han til meg.
Du ser så sprek ut, men det jeg ser lyser rundt deg er naturenergier.
Han treffer sjelen min med sine ord. Jeg blir jo berørt når noen ser energiene mine.
Han fyller på pluss-ord om meg, men sier også at jeg også er i hjernen, lar meg begrense av normer og faste rammer. Kjenner at jeg reagerer, men vet at det er sant.
Tør du løpe naken herfra og opp til Monolitten utfordrer ham meg. Nei, tenker jeg, Så gal, eller fri er jeg ikke, Men er naken-løp det som må til - for å virkelig være fri, tanken legger seg vennlig ned i sjelen min. Og, for hva er galt med samfunnets normer, eller litt fasthet ?
Jeg vet at for lenge siden, når mitt liv besto av rus, så ble hele livet svært flytende. Og jeg var ikke lykkelig, men i mørket hele tiden, hele tiden ventende på neste rus.
Han tar et bilde av meg, jeg smiler natur-energi - og så vandrer jeg ut av parken med boka under armen. Og tenker at slike små møter skal fortelle meg noe. Som jeg gjør større. I dagens individualiserende tidsalder, hvor jeg er viktigere enn vi, vil jeg hylle oss. Jeg vil ikke gå på tvers av alle andre, jeg trenger fellesskap for å bli mer meg. Og jeg liker klær på meg; i Frognerparken, en sensommerdag en lørdag, hvor jeg egentlig ville være alene, men vandrer blant mange andre mennesker.
Og tankene kommer om da jeg møtte hun unge som kom på en privat visning i huset jeg selger, så ung hun er ,tenkte jeg, smilet, øynene som traff mine øyne, og vi ble stående å prate om chakra, det spirituelle åndelige og hvordan vi treffer med våre energier. Svært lite om kjøleskap og bod i kjelleren. Blir det henne med sin franske kjæreste som flytter inn her, får huset gode energier, vi var så like, noe bevares.
For når vi er i ubalanse med et menneske, vil ofte dette ene mennesket fylle sjelen din. Jeg husker fra den tiden, da min daværende mann var forelsket i en annen - og gikk til henne. Forlot meg. Jeg har lært av det, for nå i dag, så tar jeg i mot all godhet, fra mennesker som vil meg vel, de er flere, enn den ene det er ubalanse med. La solen skinne i sjelen din, ikke la den eneste mørke dominere livet ditt.
Ta i mot kjærleik, fra alle de kanaler som sender den til deg. Små treff, dype samtaler, planlagte og tilfeldige.
Alle disse små møtene, som blir mitt liv. Stort nok.
Store kjærleiker, små kjærleiker - essensen er å føle dem og være takknemlig.
“Vi må øve oss i å elske grensene, ikke forakte oss selv i dem.”