Tanker er. Bare tanker.
Det er en ny mann i mitt liv, jeg tenker på ham hver eneste dag. Han har en myk stemme, et vakkert smil og håret er mørkt og halvlangt. Rolig og kunnskapsrik - og han er både filosof og har vært buddistmunk.
I går kveld sovnet jeg mens jeg lyttet til stemmen hans, forførende myk og rolig.
Det er min meditasjons-foreleser - og i noen uker nå så følger jeg et kurs med ham. I går zoomet han fra Italia, jeg hørte kirkeklokker og en hund som bjeffet i bakgrunnen, men mest av alt så jeg lyset som kom inn i det rommet han satt. Jeg kunne nesten fornemme luktene også, sitronene på trærne, tomatene i salgsbodene på torget. Neste høst drar jeg med ham til Italia, meditasjon og yoga.
Tidligere på dagen i går, noen timer før jeg ble tatt virtuelt inn i Viggos italienske univers, ble jeg slått i bakken av en negativ tanke og følelse - den banket på døra mi, som regel går den forbi. Den svingte rundt i kroppen min som en voldsom tornado, som Fantomet, eller Lynvingen, med en fart jeg ikke kunne stoppe. Hele kroppen ble besatt av en eneste tanke - sjalusiens totale overtakelse av meg.
Så lenge siden - så vondt. Heldigvis, falt jeg til ro, stoppet opp, fant puste-ankeret mitt (nesens puste-åpninger) og tenkte at jeg ikke skal reagere i sinne. Ei heller ringe noen. Dette må jeg løse selv. Og akkurat det, tenkte jeg; Det kan jeg gjøre i morgen, hvis tanken har noe sannhet i seg.
Og så forteller Viggo meg at slike tanker kan være skikkelig gamle, kanskje helt tilbake til barndommen og at vi bare gjentar dem i tankene - og ofte også i vårt handlingsmønster. Den traff ! For jeg tok på meg mine gamle sko - og var på vei til å sende min kjæreste en ikke så pen melding, ut fra sjalusiens kraft.
Men jeg gjorde det ikke, tenkte at du kjære sjalusi-tanke er bare en tanke, som er gammel og tilhører ikke mitt liv i dag. Farvel sjalusi, farvel. Den har ingen røtter i virkeligheten, er bare skapt av meg - i mitt indre sinn. Og hva jeg tenker, er faktisk bare tanker. Og den er unyttig - bare ødeleggende.
Tenke om tankene - og ikke være og leve i og etter tankene. Det er en stor forskjell.
Jeg er ansvarlig for et menneske her på jorden. Det er meg. Ønsker jeg å ha det godt, leve i harmoni med tanker, kropp og sinn; vel så lar jeg ikke tankene overta mitt liv, men bare betrakter dem som det de er. Ingen ting.
Snart skal jeg meditere. Og i kveld skal jeg igjen lytte til hans vakre stemme - med kroppsskanning og meditasjon - og så sovner jeg. I takknemlighet for at jeg lærer noe nytt. Hver eneste dag.
Duften av kjærleik. Duften av lyder og lukter. Italia.
(Foto; Ann Christin Østerberg)
“ Å skape en avslutning er å skape en begynnelse. Avslutningen er der vi begynner. ”