Aftenposten. I papir.
Det er en slik morgen hvor jeg kjenner fred. Hvor verden der ute ikke betyr så mye. Jeg lar den være, for den er der, alltid, hvisker kom inn i meg du lille fugl...
Henter Aftenposten, inn i varmen fra dørmatta. Tasser litt i hagen først - i mine nye varme Uggs. Som egentlig tilhører Nakholmen og mitt vennskap med Nina. Satt ut en hagestol, i går kveld, for å vise verden som går fordi at her bor jeg. Se den italienske stolen - og forstå meg.
Jeg har gått tilbake til Aftenposten papir. Så er jeg out of time da. Skitt, det er helt greit. Den digitale ble for flat, i evighet skal jeg stirre inn i Macen for livet ellers…
Snart skal jeg lese litt mer i boka “Som pesten” av Hanne-Vibeke Holst. Kjøpt for kr. 98,- - ingen andre vil visst lese den. Bare jeg, men jeg blir beriket. Hva nå enn det betyr.
Før det, hører jeg på Jacon Isbell “Reunions”. Neida, jeg er ingen musikkelsker, men denne elsker jeg, stor sorg og smerte, For jeg søker smerten, der hvor livet skjærer i døden. ….What´ve I Done to Help……
Aftenposten fortalte meg at denne er verdt øret mitt.
Når jeg tusler ut seinere i dag, skal jeg spørre meg selv om det; …mens jeg går i min ensomhet blant alle de døde på gravlunden - som hvisker vennlig kjærlighet til meg. Jeg hører dere alle, alle de levde livene, som både er over og ikke, fordi jeg leser gravstøttene, tårene ligger som minner omskapt fra nattens regn. På marmorens flater over levde liv.
Og kanskje, bare kanskje skal jeg være litt fornuftig og lese litt i James Clear “Atomic Habits” - forstå meg selv mer….jeg som er mest mørk på mitt sterkeste, og lys lettest når mennesker ser meg…
….Good people suffer….somebody save me…..- den magiske musikken som også er min. I dag.
En dag i ensomhet, men aldri alene.
“Åndelig helse; når den åndelige sykdommen er overvunnet, kommer vi oss både fysisk og psykisk”