En myk genser. På salg

På vei hjem fra fastlegen, som er veldig barsk, mest klok, gikk jeg innom en klesbutikk, i en sidegate til Bogstadveien, som kollegaen min GE sier at jeg vil like. De har din smak, sier hun.

Men jeg har levd i et decluttering-univers i lang tid nå; fire kasser med bøker står foran en nesten tom bokhylle som i alle fall ikke skal tilbake. Gis bort. Kjøleskapet lyser meg, og lite mat. Kongelig Dansk Porselen fra København vil gjerne blir brukt mer, ikke bare bære et par klibrød med geitost. Men jeg elsker Kongelig Dansk Porselen, og geitost på tynt hardt underlag - som bærer familiens minner; fra Købehavn, lukter, lyder, trange smug og skeive cafeer.

Jeg vil ha tomrom i livet mitt. Ikke fulle bokhyller. Ikke fulle klesskap. Eller helger med mange avtaler. Derfor blir historiene fra meg mikro-fortellinger - og vil ikke bli fortalt til så mange. Jeg hvisker dem til meg selv, når jeg løper nedover bygata og inn i Frognerparken - i mellomtiden mellom natt og dag. Når alt sammen er nakent, klar for timer, dag, som ingen av oss vet hva egentlig vil inneholde. Uvissheten er noe av det vakreste jeg vet om. Let Go - Let God; som vi sier i AA. Uvisshetens skjønnhet.

Men jeg er svak for 50 prosent salg. Helst 70 prosent. Er gjerrig mot meg selv - som en selvpisker mot overflod. Ikke plagsom, men nok ærligere. Hva jeg trenger er forlengs fortid, nå er jeg en godhets-apostel, for meg og andre. Nyte noe som er fratatt nytten.

Det blir en varm og myk, grågrønnblå genser fra Aiayu - fra geiter som har vandret i et fjell langt borte, som jeg kan drømme om, og sende vakre takknemligheter til; jeg har fått en myk forlengelse fra dem - som omslutter meg.

Jeg sov med den i natt. For at den skal bli meg. Og i morgen tar jeg den med ut til Nakholmen. Slik at geitene i genseren kan få lukte havet. Og når jeg våkner der ute, i soverommet vendt ut mot solen, til lyden fra måkene, hvisker jeg inn i genseren at jeg skal ta deg med til et fjell også. Bare vent litt.

Hjemkomst er magisk. Smertefullt. Tårer, Smil. Og minner.

For hver eneste ting jeg sier farvel til - sier jeg farvel til den jeg var.

For hver eneste ting jeg sier farvel til - sier jeg farvel til den jeg var.

Your task is not to seek for love, but merely to seek and find all the barriers within yourself that you have built against it.
— Rumi