Bakrusens medalje; sommer og alkohol
Før jeg skriver noe som helst mer, så vil jeg si at jeg aldri, aldri vil gå tilbake til livet mitt før jeg ble tørrlagt.
Hadde jeg blitt stilt overfor et valg av Gud eller Djevelen om valget mellom livet som aktiv alkoholiker med all den smerten og ensomheten som fylte livet mitt den gang - eller å dø; ville jeg valgt det siste.
Så ekstremt vondt var det.
Og i løpet av de siste dagers mediaoppslag om Skikongen - og hans store, store smerte - er jeg enda sikrere.
Men jeg vil si til deg også; at det å bli tørrlagt, krever en stor innsats - som jeg mener bestemt at det kan sidestilles med innsatsen idrettsutøvere gjør for å kvalifisere seg til OL - eller et annet mål; gullmedalje.
Jeg vant min medalje - etter en innsats som står til gull.
Og ja, jeg tenker på ham - skikongen som media både hegner om og avskriver. Jeg føler hans smerte, ønsker å få gitt ham min kjærlighet, gjennom vindens kraft, båret til ham fra meg gjennom lysår av tid.
Det nytter - vil jeg hviske til ham - hvis vi kommer nær. Jeg har gått veien foran deg - se meg, kjære. Ønsk deg det jeg har - og med en stor innsats så kan du også få det. Jeg garanterer deg det ikke, men lover deg det, hvis du gjør som jeg har gjort - og lytter til hva jeg sier.
Dette ene valget jeg så ofte snakker om.
Bort fra noe - og til noe annet. Bort fra alkohol, kokain - what ever. Hva du bruker for å løfte deg hinsides tilværelsen - er bare et spørsmål om hva som er tilgjengelig. Akkurat i øyeblikket. Men, det ekstreme er at alt sammen ruser deg bort fra deg selv, denne magiske verden - og gjør deg helt avstumpet for følelser og selve livet. Du forsvinner - ut av det mennesket du opprinnelig var. Mens du samtidig tror at du er Guds gave til menneskeheten - en livsløgn nedstøvet i hvitt støv. Dagens utgave av Peer Gynt - bare mye verre.
Så til dere som ikke er alkiser, men “bare” drikker litt mye. For jeg er en del av kulturen - og kulturen er en del av meg - ikke sant ? Cafeer med vin, barer med ….og en stripe på wc - før du går inn igjen til menneskeflokken for å flørte og føle på - den kunstige - følelsen av ja, kontroll.
Dere er gråsonere. Ikke er dere skikongen, men småbarns-pappaen - eller morfaren som vil drikke dyr og eksklusiv vin - helst hver eneste dag i ferien - og blir selvfølgelig dritings - på den flotte hytta. Men hytta blir grå den - når barnebarnet ikke vil være i rusens univers. Du nyter, de andre som er tette på deg - lider.
Og du da ? Akkurat du som har forvillet deg inn på min bloggside; Øyeblikk - du forstår betydningen av hvorfor jeg valget å kalle den for Øyeblikk ? Ikke det, spiller egentlig ingen rolle, nå er det snakk om livsløgner og rus.
Etter sommeren - sier du ? Ferie er for å hvile - og kommer sterkere tilbake på jobben. Er du der da ?
Eller er kroppen sliten - for ikke å snakke om nervene, de er tynnslitte. Og du er lei av deg sjøl. Et selvhat, du forakter deg selv - i korte edrue stunder, men heldigvis kan jo den lille tiden, dopes ned; og vipps så er du Konge igjen. For en liten stakkars stund.
Keep on going. Det er ditt livs motto.
Du gjør ingen ting, later som alt er bra, glatter over, spøker og ler - og unngår enhver oppfølging når kjæresten prøver å si at “du drikker for mye”. Den snerpete dama, tenker du. Bytt henne ut. Jeg har kontroll - og i min verden er det jeg som bestemmer. Heng med - eller fall fra !
Du er kynisk.
Men mest av alt veldig liten og redd. For du mestrer ikke livet ditt lenger. Og du føler at alt rakner, noe som er sant, men du har ikke krefter - eller lyst - til å gjøre noe med det. For du tør ikke kjenne på erkjennelsen av at drikkingen din er helt ute av kontroll, vel, i alle fall drikker du alt for mye. Denne sommeren igjen. Som i fjor. Og året før. Om du er alkis eller ei - livet er faktisk ikke bra.
Jeg trekker et sukk - og tenker på dem som har tatt et valg - og er i gode liv.
Bratt Pitt. Bradley Cooper. Eric Clapton. Anthony Hopkins. Alle som er kjente, men som også er et menneske som meg - som gjorde noe med misbrukene sine. Disse er i liv nå som er gode. Bra rett og slett.
Vi gjorde en ting.
Vi sluttet. 100 prosent. Og vi begynte å gå i AA. Eller NA. Noen fant Gud. Andre begynte å løpe. Eller meditasjon.
AA ? NA ? Er ikke det en religiøs sekt ? Greit å holde seg til den forståelse - ikke sant ?
Men hvorfor klamrer du deg til denne AA-forståelsen - du vet jo ikke ? Fordi du vil ikke ha fokus på deg selv - og at du drikker - og drikker. Dritings hver eneste dag. I alle ukene du og kjæresten din hadde ferie sammen. Og egentlig ble det ikke ferie sammen.
Det ble deg og alkoholen. Henne og ungene.
Når du sier at vin ikke er rus - da når hun ikke inn til deg. Da fortsetter du, siden du ikke har mistet henne, ungene eller jobben.
Men ingen drikker seg oppover, bare nedover - og mot slutten går det fort. Fryktelig fort. For snart mister du henne. Og ungene. Og til slutt jobben. Er bunnen din nådd - eller drikker du deg ut av livet ?
Brad. Bradley. Eric. Og meg. Vi valgte.
Valget er ditt. Ett eneste valg. For å leve. Eller dø.
Ønsker du å snakke med et menneske - AA kontakttelefon 911 77 770 er bemannet på følgende tider: Alle dager fra 18.00 – 22.00
Alle hverdager fra 11.00 – 15.00
Eller; Dialog/Diakonhjemmet - 22 96 38 38 - en samtale med meg. Rådgiver/rus.
Jeg er helt åpen om - hvem jeg er; tørrlagt. Bildet fra Dagbladet - der jeg formidlet hvordan det var før, hvordan tilfriskningen ble- og den magiske tiden etterpå.
““I just ran it to the ground, I had to step away for a minute. And truthfully I could drink a Russian under the table with his own vodka. I was a professional. I was good.””