Det perfekte. I det ikke-perfekte.

Jeg elsker alt ved ham. Noen så enkle ord jeg sa når noen spurte meg om min siste kjæreste. De som spurte ble ofte stille, ventet på at jeg skulle si noe negativt. Men stillheten fylte en tid mellom oss, i hvordan jeg og den som spurte vurderte andre mennesker.

Leonard Cohen synger mørkt og vakkert om det uperfekte, i AA vet vi at det er prosessen for å bli et bedre menneske og ikke et mål om det perfekte, som er vår måte å leve på.

Og under Masterstudiet mitt, erfarte jeg at min venn og medstudent fra Thailand ikke kunne si noe negativt om meg, når vi hadde en oppgave om å si 5 positive og 5 negative sider ved den andre. Jeg lærte mye av ham. Hvordan han så meg, ville se meg - og i dette så ble mine positive sider bindeleddet mellom oss.

For i kulturen vår her hjemme er vi hjernevasket av å tenke negativitet i andre mennesker. Joda, han er så snill så, men….. så kommer det. Ofte veldig personlige ting ved den andre, som kanskje ikke burde blitt delt.

Og det er ikke slik at den andre er slik, det er seeren som ser den andre slik. Og dette synet sier alt om den som kritiserer, og ingen ting om den som får de negative betraktningene.

I ettertid, etter at “vi “ ikke eksisterer mer, og jeg har blitt meg, sier et par venninner av meg “du så ingen negative ting i ham du” - akkurat som om jeg nå får min straff, siden bruddet ble så verbalt stygt som det ble. Hvordan vi vurderer et annet menneske - er noe som skapes i den som ser.

Men jeg vil heller ikke nå lete etter feil i andre. Det gjør noe med min verden, mine forhold til andre mennesker - og gir ingen gode energier. Jeg løfter fram godheten i den andre, vi tråkker alle feil noen ganger, men det skal ikke bli karakteristika ved det ikke-perfekte mennesket, som er på vei, men ikke mot et mål som det perfekte. For bærer jeg på mørke tanker om andre mennesker, er det min sjel som er ryggsekken for det mørke. Selv vil jeg leke i lyset, bli varm og doven av å være sammen med gode mennesker.

God sommer alle sammen - husk vi trår alle feil en gang i blant - det er gjennom feilene at vi vokser som menneske.

Vi trår alle feil - noen ganger. Og helt riktig også, i mange av livets øyeblikk.

There is a crack in everything God has made.
— Ralph Waldo Emerson