Det sitter en mann. I kjelleren.
- Gunn-Helen, sitter det en mann i kjelleren og svarer oss ?
Vi er hos IBM, der jeg jobba før jeg ble sosialantropolog. Og der Anne, en student utplassert i praksisperiode fra Universitetet i Lund, spør meg om det sitter en mann i kjelleren, helt alvorlig.
I årevis etterpå fortalte jeg historien. Fordi den var så absurd, at et menneske kunne tenke sånn om teknologi og data.
Historien ble etter hvert for gammel. For rar.
Og verden åpent seg med www, google, Facebook og alle våre apper.
Og nå er hennes forståelse av teknologien blitt sann - den har for så vidt vært sann hele tiden, bare at vi har vært trollbundet av alt det utviklerne vil at vi skal se; Likes, kommentarer, feeds - og at alle nyhetene vi får opp - lissom stemmer med det vi mener fra før. Verden er deilig dere ! Alle er enige med meg.
Og så fikk Anne rett. Og hadde rett den gangen, selv om det ikke satt noen mann i kjelleren i Dronning Mauds gate i Oslo. I dag sitter de i Silicon Valley, Russland eller i Kina; og “svarer” oss med sin overvåkning, manipulasjon og skapelser av avhengighet. I boka “The Fix” skriver forfatteren, en ex-addicted, om hvordan de store teknologi-selskapene som Google, FB, Instagram rådførte seg med oss rusavhengige om hvordan det funker. For å lære; overføre fra et felt til et annen. Og de lærte, programmerte - med algoritmer - og fikk oss fanget.
FB og alle de andre nettstedene er gratis, men for en umenneskelig pris vi betaler - likevel. Vi betaler med livene våre, livsrytmen vår, våre sosiale normer. Vår nye brutale kommunikasjonsform.
Denne høsten har jeg sett to dokumentarer om dette; I human (NRK) og The Social Dilemma (Netflix).
Og begge bekrefter Annas historie. “Det er en mann i kjelleren” - men mannen sitter i Silicon Valley - eller i Kina - eller Russland.
Det tredje som har hendt denne høsten er at en venn jeg er veldig glad i har begynt å si veldig rare ting til meg.
At Aftenposten er giftig, at vaksiner er farlige og at Bill Gates er verdens største kjeltring. Hun hyller USAs president - og mener at verden misforstår ham.
Jeg blir redd - hun står for en sammensmeltning av meninger som jeg betrakter som “fake” - og ødeleggende for fellesskap og demokrati.
Vi må gjøre noe - hver enkelt av oss; sier avhopperne i “The Social Dilemma” - vårt sosiale dilemma; Ikke bruk sosiale medier -vel, der er ikke jeg helt, men i alle fall fjerne alle varslinger, kutt ut en drøss av appene du har, ha mobilfrie soner hjemme - soverommet er fint å starte med. Der skal det elskes og soves.
Ta det vanlige livet tilbake; puste og leve i samme rom.
Jeg vil leve - i den virkelige verden; med sol, regn - og gråtoner. Slik et helt vanlig liv er. Og kjenne på kjedsommeligheten også; uten å ta frem mobilen.
““Vi innrømmet at vi var maktesløse””
Se bort, inn i andre virkeligheter; det er det SoMe gjør med oss. Og jeg blir helt borte. (Foto; Werner Anderson)