Kjøkkenspråket
Tåler vi mindre, eller vet vi mer om det å tåle ? Er det tidens ånd, med alt den fylles med, som gjør at vi både utsettes for mer, men tåler mindre ?
Nye ord i våre liv; Krenkelse. Integritet. Sårbarhet. Og på den andre siden; Raushet. Inkludering. Fellesskap.
Det betyr ikke at dette er motpoler - og utfyller hverandre, men alle betydninger som ligger i disse begrepene er med på å forme våre liv.
Når jeg leste om foreldrene til en ung gutt som omkranset morderen - og tilga ham; da blir jeg slått i bakken av en enorm raushet. Ingen bitterhet - eller ønske om å straffe.
Det gjør noe med meg å gå inn i en forståelse i beveggrunnene til slike mennesker.
Jeg ønsker å bli et bedre medmenneske - derfor stopper jeg opp når slikt skjer.
Med disse refleksjonene som bakteppe, opplevde jeg å være på innsiden av et stort kjøkken; på et av Norges beste hoteller. Jeg elsker å komme tett på mennesker, gå bakenfor fasadene, forsto hvorfor mennesker er som dem er.
Et hotell-kjøkken er et lite Norge i miniatyr. Hektisk - og krevende. Klare linjer. Klare beskjeder over fisken som skal forvandles til et gourmet-måltid. Her må kommunikasjonen, beskjeden som fyker mellom sjefskokken og en annen; være presis og kort. Sausen kan jo brenne seg - hvis ordene blir for mange.
Det ble en magisk erfaring. Fordi sender og mottaker i kommunikasjonen forenes i klarheten; uten å ta det personlig, fordi feil må rettes opp - og det riktige må gjøres. Nettopp ja; for at fisken ikke skal stekes i hjel - eller at isen smelter før den når ut til dem som sitter og venter på den.
Her er oppsummeringen; Presise ord, tydelige - og med to mål; lære av det til neste gang, og rette opp feil.
Det ble noen befriende deilige timer med kjøkken-språket. Og ja; maten ble magisk.
Kjøkkenspråket; I klartekst, få ord, men intensjon om å bli bedre.
“Vær ikke redd for uhell i livet
Vær ikke redd, ingenting evig i livet
er kort pust, sett pris på det i dag
tenk ikke fortid og fremtid i livet. ”