Øyeblikk. Guds nådegave.
Disse øyeblikkene vi bærer med oss hele livet. Som jeg tror at når jeg er mer i døden enn i livet, er det de øyeblikkene jeg vil gå inn i - og oppleve på nytt. Og når det siste bildet, den siste opplevelsen kommer til meg, da er jeg klar for å gå videre, forlate dette livet. Og jeg håper inderlig, at jeg har oppsamlet og erfart mange slike magiske øyeblikk.
Jeg kaller dem Guds nådegave. Når de skjer, så vet jeg det, at dette øyeblikket, vil jeg huske for alltid. Og jeg er da så inderlig tilstede i dem - nyter dem så dypt, fordi jeg vet at dette øyeblikket vil bli en slik Guds nådegave.
De er ikke knyttet til ytre målbare verdier. De kommer uventet - og det er det magiske med dem.
Jeg deler dem med noen, men mest med meg selv. Tar dem frem - og kjenner på den følelsen jeg den gang hadde - når jeg var i hendelsen. Jeg kan være der. Stemningen, lydene, luktene - alt sammen blir sterkt levende - igjen.
Et øyeblikk er i taxien i Roma. På vei hjem til hotellet. Det er i den lille familien min samlet - alle er stille. Dagen har gitt nok, vi er mettet av opplevelser.
Så er det som om Gud, før jeg visste at Gud var nær meg, hvisket til meg, at jeg nå er i en slik nådegave - og jeg vil huske disse minuttene, øyeblikket for alltid. Lyden av bilhjulene mot brosteinen, fuktigheten i luften etter et regnskyll, den velkomne kjølige natt-temperaturen som kommer etter en varm dag. Og stillheten. Hvor Gud taler til meg. Og det er bare jeg som hører ham.
Ta vare på dette, hvisker Han.
Det gjør deg godt, Gunn-Helen. Slike mikro magiske øyeblikk jeg gir deg.
Og et annet, den første gangen Thomas kysser magen min. Og jeg vet ikke, men aner hva som kommer. En mykhet som denne høye lyse vikingen besitter. En Guds nådegave som forteller meg at Kjærligheten overvinner alt i livet - den rene bunnløse kjærligheten.
Og mitt siste ? Hva var gaven Gud meg denne sommeren ? Jeg vet det. Fordi det er fortsatt er så ferskt, så utenkt, at foreløpig bevarer jeg det i sjelen min - og til høsten tar jeg det frem - og deler det med andre mennesker.
Fra feltarbeidet mitt i Japan; en magisk stille have og utenfor er byen Kyoto.
“The specific meaning of God depends on what is the most desirable good for a person.”