Meg - på japansk vis
Jeg husker så godt tiden etterpå. Etter at vi har elsket - og ligger i sengen, nakne og mettet av det hele - og bare er der, både sammen og hver for oss - er for meg kanskje den fineste tiden ved å være naken med min elskede. Vi lå alltid litt fra hverandre, fordi vi begge hadde nok med oss selv, og ofte spurte han meg om hva jeg tenkte på.
- Ingen ting, svarte jeg alltid.
Og det var sant, for tankene var tomme, kroppen hvilte i orgasmens siste bølger - og på en magisk måte hadde jeg en følelse av å ha blitt bestøvet av universet. Hele meg var i kontakt med både mitt dype indre - og alt det som var utenfor meg, ikke livet utenfor leiligheten, men alt det levende langt der ute - i det tanketomme universets rike.
Og merkelig, men meningsfullt, så leser jeg nå en bok om MUSHIN - Den tomme tankens rike. Og jeg forstår, at nettopp den gangen, der i sengen med Thomas, var jeg i en tilnærmet tilstand av det japanske MUSHIN. Da kroppen min hadde overtatt språket, kanskje mer forlatt det, og mitt verbale språk var satt på vent, fordi det ikke var noe viktig å si. Slik det er i MUSHIN, hvor alle de ord vi taster i mails, sms og andre korte kommunikasjonsformer er så langt unna essensen i zenbuddhisme og kampkunst - som samuraiene søkte et helt liv for å oppnå. Judo betyr “Den milde veien” - og alle disse MUSHIN-søkende japanske former for perfekte utførelser har en ting felles; det tar et helt liv på å bli god. Som vi sier i sportens univers; minst 10.000 timer for å bli den beste. Noe av det samme.
Jeg lå der, nær en vidunderlig opplevelse med ham, og også en bærer av tusenvis av slike opplevelser i kroppen. Og jeg vet at det å elske er på sitt beste, når tankene forsvinner og jeg bare flyter inn i sexens rus og rytme. Jeg har ikke telt timer med å bli god i elskovens kunst, men i mitt liv, hvor lidenskapen har vært sentral, har det gitt mange timers trening - mest at alt elsker jeg den som er langsom - som tar tid og tilhører evigheten.
Jeg tenker ikke over at nå må jeg gjøre det - når han berører kroppen min slik, jeg blir borte, og kroppene våre er i en symbiose utenfor tanker og språk.
Da er det magisk - hvis jeg kan bruke et slikt ord om det fineste som finnes.
Og MUSHIN er ikke bare knyttet til elskovens reir - men er kanskje enda viktigere for alle kunstformer som har opprinnelse i Japan - MUSHIN er et av de høyeste bevissthetsnivåene i japansk kampkunst og andre kunstformer. Karate. Judo. Blomsterbinding. Te-seremoni. Alt velsignet i en tidløs evighet.
Og denne tilstanden, enten du ønsker å perfeksjonere deg i en kampsport eller i te-seremoni - eller det å hengi deg til sexens mysterier - tar tid. Lang tid. Som Bruce Lee har sagt det, det tar hele livet. Små bevegelser med nok energi. Nybegynnerfeil er å bruke masse energi og sprette rundt som en våryr ku som slippes løs på beite på før-sommeren.
For kunnskapen skapes i erfaringene. Og erfaringene skal smelte inn i kroppen - på en slik måte at tankene blir borte. Deltakende observasjon som vi sosialantropologer har i blodet. Du flytter inn hos mesteren din, observerer ham og så lærer du - og utfører i denne sammensmeltingen av deltaker og observasjon.
Aksel Lund Svindal er nok i MUSHIN nedover de isete fjellsidene. Bruce Lee i kampens hete . Og ikke minst; Warholm.
Og meg - når jeg elsker - uten tanke på hva som skjer. Der og da.
Og derfor er disse utøverne blant de beste. Tålmodighet. Deltajer. Tankeløshetens univers; MUSHIN.
Thomas ser det nok mest på blikket mitt, et sløret blikk som vender innover, et mykt smil på leppene mine, som ikke ber om respons fra ham, men som bare henvender seg til de som ikke ser meg, ikke aner at jeg er på mitt mest lykkelige, der naken i sengen, hvilende sammen med ham.
“Alle kjenner veien; de færreste går den.”
I Tokyo er den mange grønne parker - hvor essensen er å søke ro, gi rom for MUSHIN.