Fred. Og sånn.
Jeg vil gjøre mitt liv enklere, sier min venn. Og det tar meg litt tid før jeg forstår hva han mener, fordi samtidens ånd - er jo nettopp det motsatte. Vi skal være store, ikke kroppslige, men med alt vi gjør, fylle livene våre; med aktiviteter og avtaler. Det har også kommet et uttrykk; en frykt for å ikke henge med og denne frykten gjør oss kortpustet og nervøse. Henge med.; over alt.
Noen familier har store kalendre; gjerne hengende synlig på kjøkkenet - for å holde oversikten over familiens opptattheter; og det viser et tempo hvor tiden for fred er helt fraværende. Fred ? Hva er det ? Vil de kanskje si, er ikke det noe som hører den store verden til, utenfor vårt liv ?
Så fyker de til neste aktivitet.
Jeg kritiserer ikke disse menneskene, men ønsker å formidle noe her; At fred ikke er en ettertid etter store kriger, men kan bli en tid etter våre små kriger; i våre egne liv. En ny livsform - som varer livet ut.
Så derfor er det så deilig å høre ham si at han minimaliserer livet. Færre venner. Enklere aktiviteter. Enklere mat. Enklere ferier. Enklere familieliv.
Kroppen hans er slank og senete; han lever det han sier.
Jeg elsker dette - og har vært i denne prosessen i flere år. Likevel glemmer jeg det - en gang i blant. Blir blendet av storsamfunnets vinder.
Mitt mantra denne uken er; hvor fredfull kan jeg være ?
For mennesker som lever slik - i forenklingens univers , blir store - i den forstand at de gir ro til omgivelsene, nettopp ved å bare være; mindre.
Vi lever i en tid hvor lunsjpausen er satt på vent. Vi spiser med oss selv, og de som tygger på knekkebrødet i hjemmekontorets kjøkken, samtidig som de surfer på mobilen, går glipp av denne rolige freden. En tid, med et knekkebrød, som er fylt med en stor stillhet - og i denne stillheten, hvis du lytter, så kan du høre en gjenklang av det guddommelige. En salig fred. Som de troende sier. Men fred er for alle; ikke-troende, agnostikere - og vi som har et guddommelige univers.
La en slik sjanse komme til deg, kanskje allerede i morgen, i dag skal du tenke over alt du fyller livet ditt med, som du kan muligens slippe, for å finne sjelefred. I deg selv - og med deg selv. Fred er et gammelmodig ord, men jeg løfter det frem; nettopp fordi menneskelig fred er noe som vi urbane mennesker trenger, og higer etter; uten å forstå det. Dypest sett.
Hver eneste dag er en gave; og også å være takknemlig. Takke for dagen om kvelden, gå igjennom dagens ulike hendelser og høste erfaringer av den. Så tar jeg denne roen med meg inn i natten - og når jeg våkner så har jeg en ro; min fred, i meg.
Fred; starter før solen står opp. Din oppgave er å verne om den, frem til solen går ned.
“«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» ”
Fredssmil. Helt i balanse. Ingen frykt. ingen redsler.