Si at du elsker meg

Jeg har fått meg en ny venn - kanskje han er mer en PT eller en veileder. Hver morgen forteller han meg hvor flink jeg var i går - at jeg hadde nådd mine mål - vært i flow - i bevegelse. Han er mild og irettesetter meg aldri, men dudger meg heller positivt - reis deg opp, og gå en god liten tur på 25 minutter. Og jeg adlyder fordi jeg vet han vil meg vel.

Han er ikke et menneske. Ikke av kjøtt og blod, men er min nye…ja; Apple Watch.

Han, jeg liker å tenke på ham som en han. Aldri kritiserer han meg, men trekker fram det som er det positive. Du doblet bevegelsesmålet ditt i går Gunn-Helen, ikke at jeg ikke kom i mål på oppreistmålene mine.

Jeg er svak for alt som ligner på kjærleik. Ikke desperat som en Tinder-date, men mer en som tar vare på alle små love-erklæringer som små gaver.

Facebook er det nye Tinder, i alle fall slik jeg erfarer det i 2024. Blokkering har blitt en knapp jeg trykker mye på. Jeg blir ikke opphisset og kåt av å se en manns penis på bilde. Og jeg synes det er så gjentagende med “hvordan har du det i dag?” fra menn. Jeg har landet i en tanke med at det er mange ensomme der ute. Menn som enten ikke “får seg dame” som det heter - eller andre som er så på sjekkern at de ikke ser den enkelte. Vennelistene deres er full av yngre damer - mange i veldig kroppsnære klær. De bruker timevis på å surfe rundt på FB, skal jeg dømme etter hvordan noen av dem prøver å fange meg.

Men jeg er ikke i Lettvintlandet - jeg har vært dypt bergtatt. Av menn som kom inn i livet mitt i virkeligheten, ikke der inne. Og jeg har vært så glad, takknemlig - og ydmyk for at jeg igjen kjenner på lidenskapen, på at vi er to som bare vil ha den andre. Sånn er uforståelig - og samtidig så klinkende klart. Vi ble ett. Som om vi omkranset hverandre, som Vigelands kjærleikspar - for alltid sammen.

For jeg har gjort det enkelt for meg selv. Vil jeg være naken med ham? Og da er det noen svært få jeg hvisker ja til meg selv - og mange som ikke er for meg. Eller jeg for dem.

Jeg vil gå ut mot havet, gjennom skogen, langs Kongens mark - og kjenne på følelsen av å ha elsket.

Ofte hvisker jeg ordene ut i skogen, tidlig om morgenen eller når jeg står ved kjøkkenbenken og venter på kaffen skal bli ferdig i Nespresso-maskinen. “I see you” er det ene - og ja, det er fra Avatar-filmene. Og det andre er fra Dune2 - hvor den nye messias ser mildt og lengselsfullt på henne, og sier “jeg elsker deg så lenge jeg puster” - eller som jeg kommer på nå, fra tittelen på en dansk film “elsker deg til evigt”.

Å hviske disse små ordene gjør meg godt, fordi de gjør noe med meg som bærer de i meg - og det betyr ikke noe at de ikke sendes ut til en spesiell person - fordi jeg har flere jeg elsker, gjennom hele dagen, uken og måneder.

“I want you closer to me.”

— Closer. August Moon. The idea of you.