Sunlight. Silvio.
Hvordan ble jeg den jeg er ? Og hvem eller hva er jeg?
Det har noe i seg, det å finne disse små kosmiske livsdrypp som er med på å forandre deg som menneske. Like viktig er det, nok kanskje, å løfte disse fram, gå inn i dem, og friske opp, nesten som en oppfriskningsdose, på hvorfor akkurat den lille hendelsen var med på å forandre meg, ja, skape meg.
Det er dette som er kraften i se seg tilbake, ikke sånn å forstå seg selv kronologisk, men ikke glemme disse livsviktige små øyeblikk, som er så store. Eckhart Tolle sier at alle hendelser, kommer fra det kosmiske univers, og har ligget der ute i påvente, på når det er deres tur. For å gi livsgnist, og du må være klar for å ta i mot. Det oldgamle visdomsordene om at læreren kommer når eleven er klar.
For meg skjedde ett i Italia for noen år siden, vi står ute i ettermiddags-solen og studerer et kart, skal finne ut hvor jeg skal kjøre for å finne det jeg gjerne ville finne. Har fått låne den lille bilen til Silvios mamma, solen ligger lavt, landskapet hviler i sin tørke - og jeg er forelsket. Hele ham, ikke bare ham som mann, han ble en bærer av alt det jeg elsker ved Italia, men ved å elske ham så sterkt, kom også alt det italienske så tydelige fram i meg. Vi snakket litt om fashion - og så sier han, med et tydelige kroppsspråk og med det klare italienske språket, at si, certo, jeg trenger bare en skinnjakke. Det er jo bare en jeg kan bruke om gangen. Og mine tanker vandrer hjem til mitt fylte klesskap. Nylig så jeg en film om Rick Owens, en designer jeg beundrer, som viste fram klesskapet sitt. Noen få plagg. Jeg sier det igjen, de telte ikke ti en gang til sammen. Og Rick O. er der, i det italienske Lux Market, og kan fylle opp skapet sitt. Hvis han vil.
Vi trenger ikke mange av alt, bare en en det vi elsker - som gir oss magi, for å være litt i Kondo-universet, som gir oss glød og ekstase. Mine ting, i min nye leilighet, alt gløder, alt gir meg magi. Og de mennesker jeg har tett meg, drysser englestøv over meg, fordi de vil meg godt.
To andre hendelser, er den i Roma, i taxi, i regnet, bilens lyd da hjulene og brosteinene møtes, ble en fortelling som hvisket til meg at husk dette Gunn-Helen, ta det med deg, det er viktig for deg. Som om universet kommuniserte med meg. Den andre ble et møte med den inntørkete Sunlight-såpen hos pater Ronald, han som skapte meg som katolikk. Dette er livet Gunn-Helen, i sin enkelhet, ikke alt det du kaver til det hele tiden.
Hvilke hendelser kommer ? Som endrer meg ? Min venn, kunst-fotografen, som sa til meg at “jeg elsker livet” - eller hva… - nettopp, det jeg ikke vet, skal komme. Nesten litt bibelsk, som da Jesus sa til Simon Peter “følg meg” - follow me - uten å vite hvor eller hva det skulle gi av magisk liv.
Her ligger magien, i det ukjente, som kommer, men husk, hjertedøren din må være åpen. for å ta i mot.
“Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnet ligge og fulgte ham. ”
Alle avhengigheter skaper grenser; som shopping/fashion, alkohol eller mat. Det motsatte er å være fri og åpne seg for andre mennesker.
foto; Werner Anderson