Alt det jeg elsker. Også deg.
Vi ligger i sengen og lytter til en podcast, kjæresten og jeg. Han er en lytter, jeg er nok mer en seer. Men å lytte sammen med ham er fint, vi kommer med små kommentarer - og drøfter alt sammen til slutt.
Nå er det AIDS på NRK podcast. Vi har begge levd med den epidemien, frykten og redselen. Men så leser jeg samtidig boken “Politics of Love” av amerikanske Marianne Williamson om all den kjærligheten som også fantes med AIDS; Ikke dømmende, men heller omsorg og kjærleik. Til de som fikk sykdommen - og døde. Refleksjon gir visdom, tenker jeg.
Akkurat nå lytter vi til en norsk forfatter, som forteller om sin kjærlighet. Fra sin sjel - og ut i verden.
Jan Kjærstad har en vakker stemme - og mye klokt å si; om livet. Det jeg misunner, eller mer beundrer ham for, er den altoverskyggende positiviteten han har til glede. Hver morgen er han glad for å våkne. For å leve. Denne dagen også. Det har ikke noe med at han er teolog, det virker som det er en del av genet J.K.
Han mener det, så naturlig, det er ikke bare noe kult han sier, fordi han skal si det. Men det aller største, er jo kjærleiken, og den har han så inderlig. Vi vet alle fra forskningen at forelskelsen varer i ca 6 måneder, maks opp til 2 år. J.K. og kjæresten var i forelskelsen i mange år. Små hverdags-kjærtegn gjennomsyrer livet hans. Og forlenget den; som blir som en mental medisin på sinn og kropp.
Og jeg tenker; at dette kan skapes. Om to mennesker vil det. Kjæresten og jeg har sagt det høyt og tydelig; vi vil gå dypt og høyt sammen. Gjensidig respekt. Uten krav - eller kritikk. Tilbakemeldinger er noe annet; og ofte også i en annen språkdrakt enn negative kommentarer.
Jeg er dypt overbevist om at også disse grensene er bevegelige, kan utvides, kan formes. De få mennesker, jeg sier få, som har en dyp kjærleik, de er unike - og også heldige. De er der. Ett med sin kjærlighet med et annet menneske. Jeg vet nå, at jeg datet mange flotte menn, men vi manglet en evne til å virkelig bli et oss.
Når mennesker spør meg om han, så har jeg ikke noe negativt å si. For jeg ser ham ikke slik. For meg er han en livsglede - et menneske som bærer en trygghet i å være seg, som er sterk i sitt indre.
Og jeg har bestemt meg for å leve i kjærleikens univers; hver eneste dag. Se, føle, lukte og smake kjærleikens eliksir. Det er et slikt liv jeg har. Og har valgt å ha. Akkurat nå.
“If you don´t change your energy, your life is not going to change.”
Livet skapes. Hver eneste dag. Stopp opp, gå til pusten - og bli tilstede igjen. I livets øyeblikk.
(foto; Werner Anderson)