Begjæret. I oss alle.
Kamera er slått av. Vi sitter avslappet sammen, prater om livet. Jeg tenker over hva jeg har sagt i intervjuet. Hvor sant er det, alt sammen, hvis jeg skreller bort alle ord og beholder den følelsen jeg en gang hadde. Når jeg var på kjøret.
Heldigvis gikk det bra med meg, har jeg sagt. Ble ikke utsatt for noe jeg ikke ville bli utsatt for. Ikke alt, men mye kunne ha skjedd når jeg gikk helt til ytterkanten i eget liv. Beruset, på steder som ikke var trygge, med menn som jeg ikke visste noe særlig om. Hvor langt kan jeg strekke strikken, en tanke jeg ofte lekte med.
I ettertid kjenner jeg på det essensielle i dette livet, på hvorfor jeg gikk så langt ut - ønsket faktisk å være der hvor det kunne ende begge veier; enten falle utfor eller kave meg tilbake til eget liv. Hva drev meg ?
Begjær. Og et snev av et dødsønske. Den altoverskyggende drivkraften vi alle har, men ikke alle slipper til. Og nå i mitt harmoniske liv er det boka til Sissel Gran som lukker opp en av de siste dørene i eget liv. “Men størst av alt er begjæret” - ikke familien, ikke kjærleiken…ikke…
“Det var ikke meg” sier den utro partneren. “Jeg forstår det ikke, det er jo deg jeg elsker”. Alt dette vi sier, når utroskapen blir oppdaget av den andre. I boka er det mange slike historier, det de har felles, er at begjæret har sluppet løs. En kvinne i boka, ble overmannet av sitt begjær til en mann på en konferanse, at hun dro hjem. Reddet seg selv. Hadde hun blitt, hun visste at hun ikke kunne stå i mot.
Det også mange sier er at de følte seg sett, levende, de pustet friere, når de brøt de pene konvensjonelle normene. Det kan jeg underskrive på; som sant.
Disse livsfarlige lekene. I våre velorganiserte pene liv, blir det for kjedelig for mange ? Ja.
Jeg er langt fra en engel, har aldri vært trofast særlig lenge. Har alltid hatt “dødsønske”, men styrken i meg i dag er at jeg vet om den. Om triggerne. Om fantasiene. Og om resultatene.
Jeg forsto at da jeg kuttet ut rus - så ville mitt liv bli gråere, mer kjedelig, men også gi mer trygghet. Jeg valgte bort en grenseløs mann - og heller landet på Kolbotn med hus, barn og etterhvert Universitetet. Jeg angrer det ikke, og tar med meg mine grenseoverskridelser, men de mest farlige, vil jeg aldri oppleve igjen. Har vært der, deilig farlig, men ikke igjen.
Og vårt begjær vil vekkes igjen og igjen. Vi må velge. Kompensasjoner er fint det, men det altoverskyggende begjæret vil fortsette å ulme, kanskje vekkes til live - eller holdes nede; kontroll.
Noen velger å hoppe fra høye fjell, noen bestiger fjell, noen…..
Jeg har vært der, i begjæret så mange ganger, at jeg vet hva det er. Og hva det gjør med meg som menneske. Det er magisk i øyeblikkene, men tærer på selvet. Og den tæringen tar det lang tid å lege.
Jeg vil våkne om morgenen. Og tenke at i går så hadde jeg en god dag, i min hverdag - som ikke bare er grå, men hvor solen også slipper til og varmer. Det er helt ok å ikke gi etter. Men heller begynne å se sitt eget liv som magisk; her i mitt liv er det mye å glede seg over. Som jeg kan skape enda større og vakrere.
Ser du mitt mørke ? Vi er alt; det gode og det onde.
(Foto; Werner Anderson)
“I am a man of contradictions, I am a man of many moods, I contain multitudes. ”