Når hjertet banker. For en annen.
Noe rart skjer. På pulten min har jeg en sånn gammeldags visittkort-holder som var veldig poppis i reklamebransjen før. Nå har ingen visittkort lenger (bærekraft) og alt er digitalt. Jeg blar igjennom og kaster kort etter kort. Hvert kort blir som en liten historie på hva jeg har fått til og også ikke lykkes med i jobben. Et eneste ett gjemmer jeg på, en norsk klesdesigner, vi har møttes, som oftes på konferanser og jeg har også vært på høyskolen der han underviser.
Nostalgi av et hjertebank, sjels-lengsel, som er så vakker, sart og svevende. Kanskje et varsel.
Ingen ting har skjedd, samtidig skjer alt.
Og noen dager seinere, er jeg på en konferanse. Og der kommer han, høy, tynn, halvlangt hår, slentrende, klær som virker som han bare fort har rusket dem sammen, men det lurer ikke meg, for en som er designer og jobber med skjønnhet - ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.
Under første pause går jeg bort til ham, spør om han husker meg. År har gått, vi er forandret, men de samme.
Det gjør han, ikke noe selvfølgelig, bare en konstatering.
Vi prater ikke om hva som har skjedd siden sist, det kommer til meg tanken om at jeg ønsker at han skal designe et antrekk til neste års foto-kunstprosjekt. Det kommer fra himmelen, universet, dette ønsket.
Han har et år på å bestemme seg, om vi skal skape noe sammen, i en kontekst vi begge elsker, stoffer, detaljer, linjer - sammen i et uttrykk; som er mest han, og noe meg.
Vi møtes i pausene, blikk, et lite smil, ikke noe særlig egentlig. Men nok for å kjenne på alt det fine som er mellom menneskelig sjeler, nesten som en kunstart.
Kanskje det blir en kreasjon. Et unikt noe. Skapt ut av to sjeler som elsker fashion, mer en lidenskap for det tause språket; alt vi kler oss inn i. Kanskje vi møtes, eller ikke, det er ikke så avgjørende. For jeg tar vare på de små lysglimtene - som slike møter er. To som forenes, og så går hver sin vei.
Vi trenger drømme-øyeblikk, slike som sitrer, som skaper kaos i pusten - og varme i sjelen.
(Foto; Werner Anderson)
“Give me time, and I will give you a revolution. ”