Det tause barnet. Språklig mestring.
Jeg visste ikke at du er alkoholiker, sier GMN, TV2- produceren til meg, Vi er i Green Room, GMN, TV2 og jeg skal snart på lufta. Vi kjenner hverandre, etter flere innslag hvor jeg har deltatt. Han er alltid på, profesjonell og veldig hyggelig. Det er første gang jeg skal fortelle om det der - i tv-sofaen sammen med en programleder - til hele Norge.
Det gikk 20 år før jeg ble en offentlig person som stod fram om min kamp og seier; å fortelle at jeg er en alkoholiker - tørrlagt. Dette er nå 10 år siden, jeg har levd uten noen former for rus i over 30 år. I de siste 10 årene har jeg vært grenseløs - hjelper de som kommer til meg - og stiller så og si alltid opp i ulike media. Synlighet er essensielt. Synlighet hjelper.
I de første 20 åra som tørrlagt var jeg både småbarnsmamma, student på Universitetet i Oslo - og i Firenze - Italia. Mest av alt var jeg takknemlig for det livet jeg levde. En gave å få sjansen til et helt nytt liv. Jeg nøt og fortsatt nyter livet hver eneste dag. I snøvær, regnvær - sol og vind. En venn jeg har sier alltid til meg; Livet er en gave.
Vi har alle våre kamper. Med seire og tap. Og for meg har jeg også hatt en annen kamp; som jeg ikke fronter noe særlig nå, ikke fordi jeg skammer meg, Jeg er meg nå - med alle mine sanser tilgjengelig.
Og det rare er, at min kamp nummer en - ikke ble betraktet som en skavank i meg av meg selv den gangen; som jeg måtte reparere.
Historien er at jeg ikke snakket som barn. Helt sikkert noe, men jeg hadde søsken rundt meg som beskyttet meg (mot mobbere, men det ordet fantes ikke da) - og jeg synes den gang som barn at livet mitt var perfekt. Jeg forsto alt hva mennesker sa, og kanskje mest av alt leste jeg det språklige i det ikke-språklige; ansikt-utrykk, kroppene og bevegelser. Jeg mener at denne læringen har gjort at jeg er såpass empatisk overfor andre mennesker; jeg mener at jeg har en genuin evne til å lese andre mennesker. Og dermed gjør jeg noe med det, spør forsiktig - og lytter. Og gir råd, hvis jeg har kompetanse til det.
Det tause barnet. Det var meg.
Min første skoledag kom, og med det alvoret. Jeg ble tatt ut av skolen - og sendt til Møllegaten skole til en logoped; for å lære å kommunisere slik de fleste andre gjør. Han hadde bestemt seg for å lykkes, jeg hadde samme navn som datteren hans. Enda kan jeg ta frem minnene om den mørke trappen opp til hans kontor, gangen med tregulv som knirket. Luktene i den gamle skolen. Alltid fulgte enten mor eller far meg - Oslo Øst var ikke deres byområde. Jeg mener han hadde et kortere bein enn det andre (og gikk med en spesialsko), men det kan bare være fantasien min - Frankenstein here I come !
Og vi fikk det til. Logopeden og jeg. Etter uker, måneder og kanskje også år med språktrening. Bøkene jeg fikk av ham - stod det “Øv hver eneste dag” øverst på hver side. Jeg hadde ulike pinner i munnen som skulle forme tungen min - etc. etc. Og for å si BRA - sa jeg beda-beda-bedre..BRA. Jeg tok vare på disse treningsbøkene i mange år - la hånden stryke over dem, smile av at de er så slitte og brukte. Eselører.
R og Kj-lyder var de vanskeligste.
Det ligger en sannhet i at 10.000 timer gjør deg til mester.
Ennå snakker jeg noe “feil” hvis du lytter nøye etter, jeg lever godt med det - og min kjæreste sier det slik ; det er bare sjarmerende kjæresten min.
Det fine er; at jeg gikk fra et taust barn til å bli en som elsker det kommunikative - foredrag, TV-opptredener, radio osv - og aldri har selve språket stoppet meg.
Mitt budskap her er at den største feilen ved oss - kan vendes til vår aller sterkeste side; det er snakk om å ta grep og jobbe iherdig for å nå målet sitt.
Som filosofen Wittgenstein sier; Min verden stopper der mitt språk stopper.
I dag føler jeg at jeg eier hele verden - med alle mine sanser. Det å se, lukte, føle - og kommunisere.
Jeg prøver å formidle i et språk som de som lytter forstår - gå inn i deres liv via språket og si det vanskelige enkelt.
“Vi opplever ikke omgivelsene slik de egentlig er. Vi har en tendens til å fylte ut manglende informasjon og konstruerer meningsfylte helheter, legge merke noe og overser noe annet. ”