Øyeblikkets følelser. Krav & grenser.
Timer har blitt til uker, og uker til et par måneder. Tror jeg. Jeg teller oss ikke. Det gjør ikke han heller. Og jeg ønsket meg en søndags-kjæreste og han ville ha en frihet - sin frihet, være ærlig mot sine følelser, og ikke leve som en behager, en som er nåtidens tjener. De finnes over alt, mennesker som eksisterer, lever nesten bare for andre.
Vi har sjansen til å forme frihetens oss. Ikke eierskap, ei heller en kontrollerende enhet. For hvor ofte - har jeg ikke avsluttet en dialog på Tinder når den andre ville vite hvordan dagen min har vært ? Det er en dating-greie sier en venninne. Han vil bare bli kjent med deg, utfyller hun. Men jeg får motvilje mot, å fortelle en fremmed om hvordan dagen min har vært. For den er så avslørende - om meg og mitt levesett. Meditere i en time ? Gå en ensom tur ? Ligge i sengen og lese en bok i to timer ? Vil jeg at en fremmed skal få innblikk i slike valg ?
Og jeg er ikke et menneske som pynter på min personlige historie. Sterk nok til å stå for mitt liv - og bestemt nok til å velge hvem jeg skal la få innblikk i livets detaljer.
Snart skal jeg fortelle barna mine at jeg er på vei til å en kjæreste, sier han. Du trenger ikke det for min del, svarer jeg. Jeg tror jeg såret ham med svaret mitt, eller så vil han forstå om litt at jeg prøver å leve i frihetens univers - selv om livets normer biter oss hele tiden. Jeg elsker deg, hvisker jeg ut i mørket når han ikke er her. Det er en erkjennelse fra sjelen min - som svever lydløst fra Oslo vest og østover - og kanskje ordene lander i ham. En gang på morgenkvisten, hvor han tenker på meg - og det magiske oss vi også faktisk er.
Jeg sender ham en liten sms “Den luften du puster ut, puster jeg inn. I nattens mørke. Oss to”
Han sier at jeg sender ham så vakre meldinger. Som ikke forlanger noe svar. Bare en mottakelse - av ham. For forventningene omgjøres ofte til krav - og krav omformes til gift. Elementer som er nedbrytende for sjelene våre - og tar bort det vakre fargespillet som er i den intense kjærleiken.
Og akkurat nå, er det ikke lengre Oslo øst møter Oslo vest, men Oslo og Vestfold. Og det magiske er; at han er enda nærmere i meg. I sjelen bærer jeg kjærleiken, denne usynlige kraften vi har skapt. Sammen.
“It is good to be a beginner, but it is a good of a different sort to be an equal among equals.”
Fra kirken i Praiano i Italia - som symboliserer det jeg skriver om her. Det å løfte den andre, eller trykke den andre ned.