Drømmetydninger. Forståelse & smerte.
På en undervisningskveld i “Drømmer og Meditationer” trekker Peter H. frem min drøm. Den er anonymisert - slik at det bare er jeg som vet at den er drømt av meg. Ofte tror vi mennesker at drømmer er et speilbilde av virkeligheten - men så enkelt er det ikke. Drømmen har et budskap til drømmeren - og den må transformeres inn i drømmetydningens språkdrakt.
Jeg har hatt et par like drømmer, to drømmer to netter på rad, at jeg er ute og leter etter mennesker, i naturen, slik vi ser i krimserier. Regnvær, regnfrakker, bjeffende politihunder - hele bildet. Så blir det hele avsluttet med en selvstendig drøm om at jeg er innendørs i et stort vakkert rom (som foajeen på Det Norske Teateret) og i pausen kommer det en mann bort til meg - med et stort smil og masse positive energier - og forteller meg hvor mye jeg betyr for ham. Jeg er svært viktig i hans liv.
Selv husker jeg ham ikke. Jeg tar i mot alle hans ord - lar han tømme seg og avslutte, men siden jeg ikke husker ham i det hele tatt, vet jeg at vi ikke skal være i hverandres liv framover. Jeg velger han ikke inn - men slipper han.
Tilbakemeldingen, Peter H. gir meg, er at jeg er i en prosess med å sette sammen, konstruere mitt liv - hvilke deler, verdier, ideologier - og mennesker - jeg velger inn - og andre jeg velger bort. Og også hvem jeg selv er - eller mer riktig blir, livet er hele tiden en prosess. Han, mannen i drømmen, står for det mannlige - maskuline i meg - og hvor stor plass - om noen - denne maskuline siden skal ta plass i mitt liv.
Er det noe ved den mannlige identitet jeg ønsker å inderliggjøre ? Bli tøffere ? Ikke flow, men mer målbevisst i eget liv ?
Andre ser oss bedre enn oss selv. I samtale med Pater forteller jeg om drømmene mine - og tilbakemeldingene fra Peter H. Og Pater utfyller min egen forståelse med at jeg også har en sterk maskulin side - i form av en sterk og tydelig kjerne i meg. At jeg setter grenser - der det er nødvendig. At denne solide kjernen smelter sammen med det feminine.
Jeg elsker flow. Og en frihet jeg ikke ser slutten på. Intuisjonen er sterk i meg. I alt jeg gjør. Liker det som kommer til meg - uten at jeg har kontrollen over det eller går inn i perfeksjonistens rollemodell.
Vil mennesker forlate meg - så tar jeg ydmyk i mot et slikt valg. For det valget er i dette andre mennesket - og jeg aksepterer - uten en pro- og kontra analyse. Nye mennesker kommer inn i livet mitt; hele tiden - som gir meg glede. Og gjerne noe å utfordre meg på - slik at jeg får reflektere dypere.
Kjærleiken mellom mennesker - er det største, helt uavhengig av kjønn og hvordan vi praktiserer den, men den trenger romslighet - og også respekt. Hver eneste dag.
“Nurturing the connection and sense of belonging that can only happen when we believe that we are enough.”
Sverre Bjertnes. Magisk bilde - et sterkt blikk - og jeg prøver å forstå ham. Litt, men langt fra alt; hele ham.
“Trodde han virkelig at Gud skrev historier med bare en betydning ? Slik jeg ser det, var en historie med bare en betydning verken veldig interessant eller verdt å huske i det lange løp.”