Når er fullt. Fullt ?
Grytidlig morgen, klokken har så vidt passert fire, i Vargtimens mystikk, er våken og jeg kjenner savnet etter min kjærlighets-partner. Det er som et knytteneveslag i magen, brått, voldsomt, men også vennlig mildt. Du må ikke glemme ham, hvisker mørket til meg.
Det er snart helg - og han dro herfra tidlig mandag morgen, etter å ha sovet over fra søndag. Merker i løpet av natten hans uro, det er mye som skjer i livet hans, mange baller i luften - som må tas ned, en etter en. Det sitter i kroppen hans da han kommer - og det forblir i ham gjennom hele natten. Og jeg blir besmittet. Det er slik tette relasjoner er, den enes energier trenger inn i den andre. Smelter to ikke sammen i energier, så slukner kjærleikens flammer.
Han vil gjerne fortelle om meg til barna sine, men snubler litt i hva han skal kalle meg. Vi ler av det sammen; si det enkelt som det er, mener jeg. Min eldste sønn kaller ham for “kisen til mamsen”.
Så jeg syntes det var fint at det vil gå flere dager til neste gang. Uka mi er fylt av morsomme ting på jobben, intenst innsats med en aktør i Tyrkia, krevende avslutning som styreleder i sameiet, etter ni år takker jeg for meg. Sponsor-møter i AA. Noe som også gir utvidet glede; slike tette ærlige bindinger går begge veier.
Men i det tetteste av de tette, her er hvileperioder et gode. Fordi jeg må løfte frem eget liv igjen - inn i mitt liv.
Som jeg gjør i meditasjonen, så trekker jeg pusten inn - og fyller luften ut i hele kroppen. Fingre, Tær. Opp i hodet. Inn i hårrøttene. Slik ser jeg det med selve livet også.
Jeg kjenner en solid grunnmur i eget liv - ser den visuelt for meg - solid, tykk - og også preget av tid. Det er meg det. Jeg puster meg selv ut igjen - som en fullmoden plomme - og langt fra en skrukkete rosin.
Og gleder meg over mitt liv; i dag kommer en nær kompis, etter siste teams-møte, så skal vi ta en kopp te, prate om livets essens - og gå ut i vinteren som er mildt. Lytte og fortelle. Vi er i en fin og god harmoni. Hun skal hjelpe meg å få avsluttet et strikkeprosjekt - til lille Finn.
For de mennesker jeg ønsker å ha nærme, må det være så enkelt som å få komme tett på meg. Jeg må gi tid til oss, enten det er kjærlighets-partneren eller min gode kompis.
Så; i ventetiden, nå tidlig denne morgenen, sender jeg en sms til ham; om min lengsel. Etter ham. Etter oss. Jeg kler meg naken for ham, i mine ord og om en stund vil jeg kanskje også fysisk være det. I et rom fylt av kjærleik og lidenskap.
Hvis vi begge to velger; den andre.
Sverre Bjertnes. Et oss. Et vi. Med tetthet og avstand.
“How much we know and understand ourselves is critically important, but there is something that is even more essential to living a wholehearted life; loving ourselves.”