Faste. Faste. Faste.
Plutselig presser tårene på, de vil ut og renne nedover kinnene mine. Jeg blir overrasket, sitter i lotus-stilling og mediterer. I min grå sofa, i mitt hjem som har få ting. Og snart forlater jeg dette hjemmet, som har omkranset meg. I mange gode øyeblikk.
Jeg har sagt farvel til det og håper at de nye som flytter inn, føler energiene her. Dette er et vennlig sted å leve. Å puste i.
For første gang så faster jeg.
Og på dag nr 1 med faste. Tårene presser på. Overrasket, jeg sitter stille og har fokus på pusten. Hva skjer ? Tårene vil også forlate min kropp. Ikke bare alle slaggstoffer som er min kropp, selv om jeg lever relativt rent. Men en faste gjør noe med meg, det minste den gjør noe med er selve kropps-rensingen.
Dag nr 2, under fasten, men i meditasjon, går jeg inn i en høyere dimensjon, jeg ser lys, nei jeg er i lyset, jeg er lys. Vil være der. Lenge. Renselse av kropp er også en åndelig renselse. Og jeg føler meg ikke ensom, ikke alene, for i denne lysdimensjonen er det godhet.
Og på min siste dag i fasten, kroppen tømmes, for slaggstoffer - og gjør den ren.
Min første 3-dagers faste. Er vant til mikrofaster, det passer meg, et menneske som ikke er glad i frokoster og faste måltider. Så deilig å si det når mennesker påstår at jeg også må spise frokost. Når jeg svarer at jeg mikrofaster, får jeg være i fred med mitt levesett.
Faste vekker følelser. Ikke bare i meg - men også i andre. Det provoserer, og noen mennesker går i forsvar om at de hadde aldri klart det, ikke har jeg bedt andre om å gå min vei, men det setter nok fokus på deres livsstil Hva kan de kose seg med i helgen, hvis det ikke er mat og drikke ?
Meditere, kan jeg si, men sier det ikke.
Kjæresten min følger med meg fra Horten, han er en faster, og stiller ikke kritiske spørsmål. Ei heller vil han ha detalj-informasjon om hva jeg får i meg. Det er derfor jeg elsker ham så inderlig.
Bryr seg om meg, men plager meg ikke.
Direktøren i Munch faster, 300 kalorier per dag - i opptil 10 dager. Jeg er ikke der, vet ikke om jeg kommer dit, men en slik liten 3-dagers faste er en totalitet i renselse. Sanne Ehdin har jeg fulgt noen år, nå er hennes siste bok “Vattenfaste” på vei til meg; inspirasjon i kunnskap.
Og dagen etter siste fastedag; skal jeg nyte det lille jeg spiser, og tenke på at kroppen - egentlig hele meg - er hellig, guddommelig. Løfte seg ut av hverdagen, i kroppen, i sjelen, - og få sjansen til å gå inn i hverdagslivet igjen - som ny.
Gleder meg igjen til et knekkebrød med ekte geitost - mer skal det ikke til.
Faste er ikke ensomt, jeg føler at jeg sammen med engler….omkranser meg med godhet, gir meg styrke.
(Foto; Werner Anderson)
“There’s a hidden sweetness
in the stomach’s emptiness.”