Gå. Ikke løpe.
Rastløsheten kommer ofte når jeg er helt rolig. Synes ikke utenpå, tror jeg, men jeg finner ikke hvile i sjelen.
Jeg er snart på vei til kjæresten, er i en slik ventetid, som jeg vet er god, fordi den øker lysten på ham, samtidig er det en øvelse i tålmodighet.
Jeg liker langsiktighet, og i dette er det en evig tålmodighet, hoppe av raskheten i dagens samfunn, og gå dypere. Jeg elsket cand.polit-studiet, nettopp fordi det krevde at jeg leste så mange bøker og at det tok så mange år. Jeg gikk dypere og dypere, ned til de rare små detaljene, som er koden for å tolke og forstå mennesker.
Og til tross for at vi lever i rastløshetens raske tid, er det, spesielt nå om sommeren, i agurk-tiden som det kalles i media, mye som går altfor langsomt. Noen offentlige diskusjoner blir aldri ferdige - og når jeg tror de er ferdige, så kommer det et drypp til - og vi er i gang igjen.
Disse store diskusjonene er viktige. Jeg sier ikke noe annet. Men, jeg forsto essensen fra starten av, og siden jeg fikk med meg hva noen få kloke ulike mennesker mener om det, er resten unødvendig. Det skulle vært en slik regel om at hver sak skulle ha 10 uttalere og ikke 100. Men slik er det jo ikke i et sosialdemokratisk land som Norge.
Og, jeg kan jo bare la være å følge disse evighets-diskusjonene - og kanskje bruke tiden på å lære med noe nytt. Som alle veiledere forteller meg. Begynne å padle kano. Hopp i strikk. Bestem deg for å gå Topp 10 høye topper i Norge. Denne listen kan også bli lang - og gir muligheter for resten av livet mitt. Hvis jeg vil.
Men jeg vil ikke alt dette utenforskapet. Hobbyer er noe vi fyller en tid med som vi ikke vet helt hva å bruke den tid. Lite nyttig, hvis det ikke også er et element av mental eller kroppslig øvelse i den.
Da kalles det ofte et prosjekt og får en annen status enn tidsfordriv. Jeg har lyst til mye til høsten. Bli en dyktigere fotograf. Skrive en bok. Studere videre på Menighetsfakultetet. Bli mer myk i yoga slik at jeg kan øke vanskelighetsgraden. Men alt dette krever sin tid. Akkurat som en hvilken som helst hobby.
Essensen er nå, tenker jeg, her jeg har landet hos ham i Sommer-Norge, at jeg selv har både passion og tid til det jeg vil ha tid til.
Først se. Så forstå. Og til slutt handle. Dette er livsprosesser i alt vi mennesker bruker tiden vår på.
“Den som ikke lever sin Dharma, er som en fisk på tørt land.”