Tørre å slippe et annet menneske. Tett på.
Når jeg tenker tilbake, på tiden etter at jeg kom hjem fra Italia og ble singel, har jeg ikke ofte sluppet et annet menneske tett på. Kompiser av begge kjønn er nære, men det mennesket jeg også er hudløs for, naken, har jeg iscenesatt. Så på den måten har jeg også styrt nærheten, tettheten. Det har ikke manglet på menn, som har blitt ved meg i lengre og kortere perioder. Men jeg ser at jeg har hatt kontrollen over “oss” - nesten som jeg har brukt et manus hvor vi begge har påtatt hver vår rolle. Det har fungert perfekt det, i den tiden jeg satt av til “oss”.
Jeg har ikke vært den jeg selv tror jeg er, eller den den andre tror at jeg er, men jeg har vært den jeg tror at han tror jeg er. Når jeg ble sliten av min rolle som meg, avsluttet jeg ofte tiden sammen. Jeg trengte å slappe av fra smilet mitt, la hjernen hvile, fra alle de refleksjoner jeg kom med og la huden få tilbake sine skrukker og rynker.
Dette livet, som jeg for så vidt var veldig lett og jeg var fornøyd med, forble slik helt til min kjæreste jeg nå puster tett sammen med, kom inn i mitt liv. Det har vært Ham fra vårt første kyss - og allerede da visste jeg at han så tvers igjennom meg. Og jeg igjennom ham. Og det er helt fint, ved siden av at jeg bli vakker når han sier at jeg er vakker, så har vi også denne usynlige dypere forbindelsen som jeg aldri før har opplevd. Har mine ønsker sendt ut i universet blitt hørt ? Litt sånn “Secret” ? Har vår høyere kraft, Gud, sendt ham til meg, at jeg akkurat nå er klar for et slikt dypt forhold ?
Ingen av mine tidlige livsepisoder har vært dårlige, forskjellen er intensiteten i meg. Og i den andre. Jeg vet, og Han vet også, at vi vil tåle mye sammen. For vi er heller ikke beskyttet for livets realiteter med mine og dine barn, gamle foreldre og tette venner.
Er dette et valg ?
Ja, det er det. Og jeg oppdager det her ved kysten, hvor vi bor på et magisk kysthotell noen dager. Tid sammen - og tid hver for oss. Hvor vi sykler inn til den lille byen, spiser på et vegetar-sted, og vegg-i-vegg ligger det en butikk med krystaller, Buddha-figurer og alternative bøker. Og den boken som blir som en magnet, “Tenk som en munk” av Jay Shetty - finner jeg svaret i. I ordene, hans råd til meg som en tenkende munk - og ikke som en ape, ser jeg at munkerådene er flere, og tilsammen blir de et menneske jeg er nær ved å bli, jeg har tross alt jobba intens med meg selv i de seinere årene, ja, jeg er nesten i mål, foruten å virkelig transformere det viktigste; livet er ikke et skuespill på en scene, men nært og nakent, jordnært og rolig.
Det regner nå, det er ettermiddag. Og jeg leser mer i “Tenk som en munk”. For å finne hele meg. Jet vet hva jeg skal søke etter.
Og som det står på baksiden av boka; Alle kan, burde, tenke som en munk.
Munknatur - Noen utvalgte;
Gjør en sak av gangen
Søk mening
Ta hånd om deg selv for å tjena andre
Vær disiplinert
Sikt inn mot langsiktighet
Lev på en bevisst måte
Medfølelse, omtenksomhet og samarbeidsvillig
Analysere og så formulere
Arbeid mot å bryte ned negative tanker og frykt
Etterstrev selvbeherskelse og kontroll
Bestem deg for å ha genuine løsninger
“«Every breath you take. Every move you make. Every bond you break. Every step you take. I`ll be watching you»”