Ser du meg ?
I den siste tiden har jeg erfaringer med både smerte og glede i å få innsikt i meg selv. Via smerten, dette er jo meg, gråter jeg over hvem jeg også er - og vil alltid være. Det er nå du er i stand til å ta i mot innsikten sier en venn til meg - ikke den gang; du sluttet med å drikke - og prøvde å finne tilbake til ditt opprinnelige Selv - den rusfrie. Men denne innsikten er også fin å ha for meg videre i livet; jeg er fortsatt den avhengige, men rusfri. Det er smertefullt å forstå at andre har sett meg slik jeg er, før jeg selv innrømmet det. Som Craig Nakken sier det i boka “Addictive Personality” er vi avhengige de siste som ser oss selv, men de første som erfarer skammen og smerten i avhengigheten.
Livet gir også overraskelser - i form av varme. Om hvem jeg også er.
Jeg trodde det skulle bli sånn helt greit, en avskjeds-feiring av meg på jobben - jeg hadde hatt i 12 år. På grunn av pandemien ble det utsatt til nå. Livet mitt har gått videre, jeg trener styrke, rusler rundt i byen for å tenke og er dypt inne i bokmanuset. Bærekraft og kunder har blitt fjernt.
Men så fantastisk det var å komme tilbake, være blant alle ex-kollegaene igjen. De ville høre hvordan jeg har det, ivrig smilende og lyttende. De kjenner meg og jeg deler raus mitt livs siste kapitel - så ble det taler og kake. Sjef og sjefens sjef og alle i den avdelingen jeg en gang var en del av - gav en beskrivelse av meg. Det var mennesket Gunn-Helen de beskrev - og satte pris på. Vi savner deg ! Energien din og alt egentlig. Pågangsmot, åpenhet …nettverksbygger - .det er akkurat slik jeg så inderlig ønsker å fortsette å være.
Det blir litt (amerikansk) selvskryt her - la meg tillate det akkurat nå.
Min åpenhet - og flere kvaliteter jeg nok bærer med meg. Det er slik jeg ønsker å bli sett, slik jeg prøver å være også. En relasjon mellom meg - og de andre. Et ekko av meg og mine ideologier jeg har; mitt mål om å være et medmenneske - med visse kvaliteter. Med meg hjem fikk jeg en stor hvit blomsterbukett (ikke sterke farger til minimalisten) hjemmelagde tøfler fra sjefen (brukes hver dag - farge helt i stil med fashionistaen og en a5 plakat med tre ord fra hver av de over 30 ansatte. Slik ser de meg. Selvfølgelig er en slik avslutnings-feiring i positivitetens tegn, så da skal alle godord fram. Likevel, jeg er så takknemlig at det er det spor jeg har etterlatt meg. Også at jeg har fått til noe i selve jobben - iherdig jobbet for noe - og lykkes.
Hva jeg gjør med dette ? Plakaten ligger ved siden av sengen min - jeg skal minne meg på hva jeg hver eneste dag skal strebe etter å fortsatt være - og jobbe med djevelens små pust - som ikke er til gode for noen. Heldigvis faller jeg ikke ofte i den fella, 30 års selvutvikling innen en selvhjelps-organisasjon har satt spor i sjelen.
Men alle mener ikke bare godt om meg - vi har alle ulike verdier på tvers at menneskeheten. Selvfølgelig er det slik for oss alle. Det du står for - og er - det liker jeg ikke, og det irriterer meg grenseløst. Nettopp fikk jeg høre via en tredjemann om kritikk av meg - og siden jeg er høysensitiv - ble jeg fryktelig lei meg. Det hjalp å få råd - og trøst - av en god kompis. Mest av alt; så gjaldt saken det at denne personen ikke kom til meg og sa det - men slang det ut i øst og vest. Hva kan jeg gjøre ? Selvfølgelig ta det med ham. Men jeg tok det med den tredje personen. Sa i fra - klart og tydelig - at jeg ikke ønsker å få vite via ham hva noen mener om meg - det gjør meg rett og slett ikke godt. Ikke snakke om - men til, er en fin leveregel. Ikke bli lei deg - sa han. Han sier masse sånn om mange. Sagt er sagt, ordene surrer rundt i hodet - nå har jeg satt grenser. Mest sannsynlig kommer det ikke en neste gang. Ønsker han å formidle noe om meg - tas det i mot ansikt til ansikt.
Det er forandring som er livet, hele tiden, men i det tempo som flyter med deg. Den ytre samstemmer med den indre - og det er magisk å våkne opp en søndagsmorgen og glede seg over; ja alt og ingenting. I dag kan du skape en magisk dag - hvis du vil.
Livet er å jobbe med den vi tror vi er - og hvordan andre oppfatter oss; minske gapet.
“I want what I want - and I want it now.”