Drømmetydninger.
Drømmen har kommet til meg tre ganger. Den samme drømmen om valg, og hvor jeg ikke skal være, men heller hvor, nok mer hvordan jeg skal vandre. Drømmene har kommet tett - og for et par dager siden drømte jeg en enda tydeligere drøm om valg. Igjen. Og at, på den ene siden, i en pro - et kontra -analyse så burde jeg ha valgt pro-siden, men i sjelen min visste jeg at jeg er ikke der. Er ikke et menneske som mer går etter status, men følger egen intuisjon - i alle livets valg.
Hvorfor drømmer jeg om valg ? At jeg har meldt meg på et studie i politikk ved UiO, mens sjelen min skriker at dette er feil. Du hører ikke til her. Du skal over på religion. Jeg sitter i auditoriet, det er semesterstart og yrende liv. Ser meg rundt og vet at dette er feil.
Forlater politikken - og vandrer over til religion-studiet. Jeg har landet. Der jeg skal være, som den jeg er i dag. Stormen stilner.
Men tre like drømmer er ikke nok, jeg går ikke inn i dybden i hva drømmene skal fortelle meg. Jeg lever bare livet videre; bokprosjekt med forlaget, sønner, styrke og yoga-trening - og nære venner.
Så kommer det en enda tydeligere drøm. Jeg dater en lege, overlege og professor i medisin. Vi har morsom kommunikasjon - han har et stor hus på Oslos beste vestkant. Bli forelsket i ham Gunn-Helen hvisker fornuften til meg. Men jeg klarer ikke. All hans sosiale statuser, morsomme meldinger når han jobber som lege i Afrika - ingenting vekker lidenskapen i meg. Det skal ikke være ham, hvisker sjelen min. Til tros for…
Jeg vil forstå, ta budskapet. Valg er ofte smertefullt.. Jeg vil se livet mitt - være tro mot meg selv. På en måte er det jo lettere å la livet skure og gå, det er jo helt greit. Men da mangler livets dybde.
Jeg sender en mail til “min” danske forfatter - som leder kurset i Drømmer og meditasjoner, som jeg deltar på. Hva er alle disse drømmene om valg, spør jeg ham. Hvorfor den samme drømmen flere ganger - og hvorfor valg hele tiden ? Han sier til meg det jeg dypest sett vet, at jeg må gjøre opp status i eget liv; hvem vil jeg ha tett på ? Dette er særs viktig for deg Gunn-Helen, ikke lev et annet menneskets liv, men ditt eget. Du må tilbake til deg selv, det såre og sterke mennesket jeg kjenner deg som. Du står nå oppe i et livsvalg, drømmen presser på at du må ta alvoret i dette.
Og jeg reflekterer videre; er drømmer og virkelighet egentlig så adskilte ? Er det fornuften i oss mennesker som lager grensene ? Noen folkeslag, for eks urbefolkninger, respekterer drømmene - og tar visdom fra dem. De er budskaps-bringere.
Så blir drømmene virkelighet.
Det er som om jeg trengte en forvarsel - slik at virkeligheten ikke kom brått, men mer som et vindpust - som berører lett - og så forsvinner inn i horistonten.
Jeg er hel nå. Drømmer og virkelighet er ett. Jeg dagdrømmer og nattdrømmer. Nå ble du borte, sier PT Alex til meg. Og han tar meg tilbake, men jeg har fått et pust av noe annet, likevel meg.
Sinnsrobønnen, som vi sier i AA på hvert eneste møte, verden over:, gir ofte et klarere perspektiv på livet - og valg;
Gud, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å se forskjellen.
Tørre alt - ville alt - og gjøre alt.