En 2000 årig. Coach.
Hvordan er ditt forhold til Jesus, spør pateren meg. For en stund siden satt vi der; i samtale i klosteret - det er naturlig å spørre slik i den konteksten vi var i.
Jeg kan raskt si bra, men jeg kjenner den kloke og dypt reflekterte pateren, at et slikt svar er oss ikke verdig.
Den danske journalstens Charlotte Røhrts bok “Jeg møtte Jesus” har berørt meg dypt. Har til og med meldt meg på et retreat med henne til sommeren i Norge, hvis det blir mulig.
Han er den første coachen, sier jeg. Slik ser jeg ham. Og det samme kan jeg si om Buddha. Mennesker på jorden - som med sitt levesett - viser meg hvordan vi bør leve. Jeg skriver ikke skal, men bør. Fordi et levesett er et valg - det også.
Faktisk var Jesus, en av de som som sa og levde slik selv; være tilstede her og nå. Fortiden er forlatt - og fremtiden kommer til oss først når den smelter sammen med nåtiden. Jesus var også grenseløs, som Buddha, med å omkranse alle mennesker. Maria Magdalena, syke (spedalske) og andre som vi i dag kaller for outsidere. Hadde Jesus levd i dag, hadde han nok vært en mega-kjendis, med mange millioner av følgere på sosiale medier. Og mystikken med ham, at han er Menneskesønnen, et menneske og guddommelige samtidig, gjør han jo enda mer mytisk. For hvem av dagens andre prate-kjendiser kan påberope seg et slikt personlighetstrekk ?
Jeg prater litt vimsete med pater. Så sier han; LIVET. Og vi forstår begge hva som ligger i dette.
Mitt forhold til Jesus er selve livet. Hvordan jeg skal leve - og virke - i dag. Helst hver eneste dag. Noen dager er jeg utmeldt fra omverdenen - likevel er jeg også da på. En sms tikker inn, om en forespørsel om å være sponsor for en ung kvinne. Jeg vet at det må settes av tid - til oss. Det å veilede en gjennom de 12 trinn i AA er ikke en oppgave som er lettvint, men krever kjærleik og omtanke. Og i dette ja fra meg - så ligger det også et ja til en tilgjengelig 24/7 - en veileder om livet. Jeg skal høste fra mitt liv, mine handlinger - speiling. Slik at hun speiler seg i meg. Slik at vi blir ett; sterke, slik at vi også kan gå på ulike stier - når den tiden kommer.
Noen ting sier jeg ikke nei til. Som å si ja til å bli mentor - sponsor som vi sier i AA. Eller som å invitere til en tur i Frognerparken til henne som “livet raser sammen” - igjen; I see you. Avatar og Jesus i ett på en måte. Skal jeg prøve å leve litt sånn som den første coachen gjorde - så er svarene fra meg allerede svart på. Jeg må bare gå inn i det - og leve det. Tro er et handlingsprogram - mer enn å sitte stille og lese Bibelen for seg sjæl.
Og heldigvis, vil jeg si, så er verden full av kloke mennesker - coatcher - som gir livsråd - og her gir jeg deg 5 om dagen; som er essensen fra flere;
Nære relasjoner (lev i gode relasjoner med familie og venner)
Å gi (vær et medmenneske - gi av deg selv; både ikke-materielt og materielt)
Kunnskap (Lær nye ting - selv har jeg meldt meg på mobilfotokurs - og nest år blir det MF igjen)
Aktivitet (10.000 skritt om dagen - helst en mil for meg. Hver eneste dag. Vårens aktivitet; løping)
Tilstedeværelse. (En coatch kaller det sanse-turer, en annen sakte meditasjon ute)
Og akkurat nå tikker det inn en sms fra en jeg har vært tilstede for i dette menneskets krise - som nå er på vei igjen: Husk at jeg ville gått i krigen for deg.
Timevis med lesing beriker livet - men det er handlinger som skaper liv.
“En stum har drømmesyner - men alle er døve
En ordløs forteller - og ingen evner å lytte”