Krise. Kjærleikens språk.
Du må dra hjem. Tenker jeg febrilsk. Klarer ikke å ha deg her et minutt til. Så vondt jeg har det. Dra !
Men jeg sier heller at jeg ønsker å sove alene. Det eneste jeg tenker på er at han drar. Komme seg bort fra meg - ut av huset. Han jeg elsker. Vil ikke ha ham her. Og bare tanken på en natt er så mørk at jeg ikke vil være en i tosomheten.
Han kler på seg og drar. Over til Oslo øst, sin seng, i ensomhet. Han også.
Hele kvelden har vært umusikalsk. Jeg forstår det ikke, blir forvirret, men mest av alt veldig sårbar - og angrepet. Levende vakre lys på bordet, lunt i huset og sterk take away mat og femkorn rundstykker fra Grains. Et lite måltid før vi skal kle oss nakne, kysse lidenskapelig - men også se “Small Axe” på NRK.
Alt tilrettelagt sammen med ham jeg begjærer - og elsker.
Jeg føler at han angriper meg verbalt - og jeg går i fella; forsvarer meg selv. Kanskje jeg skulle ha stoppet opp og spurt mildt hvor dette kommer fra ? Forvirret er denne tanken ikke tilstede, men for hver gang jeg utdyper og forsvarer meg - så åpner jeg enda mer opp for min sårbare sjel. De indre tårene er gjemt. Og jeg prøver å smile - litt - selvom ansiktet føles stivt og rart. Kunstig. Jeg glatter over - noe menneskets historie har vist i tusenvis av år - vi glatter over. Og går videre.
At jeg ikke lærer - at slike angrep ikke har noe med meg å gjøre. Men med han. Denne kvelden, hvor han er i ubalanse.
Jeg tvinger meg til å se på NRK-serien, bare for å ikke lage for mye drama. Og når den er over, så sier jeg stille, for jeg er en mild person, at jeg ønsker å sove alene. Ikke at han må dra. Men knyttet mitt ønske til meg - som også er sant. I gangen sier han at han er glad i meg, noe jeg synes er en svak måte å formidle den andres verdi for den som sier det. Hvor er lidenskapen i de tre små ordene ? Ti amo - som det heter på italiensk hvor subjektet ligger i verbet amo/elsker - og den elskede - ti - kommer først i uttalelsen, har en gjenklang i meg. Jeg elsker det italienske språket - hvor kjærleiken er så intens. Er jeg ikke verdt å elske - bare være glad i ?
Jeg stryker hånden over den puten han pleier å ha når han sover her. Og tenker at jeg er helt okei - med alder, mediaprofil, klær og hele meg. Og kjenner også etter at slike kvelder fortjener jeg ikke - jeg orker ikke at et annet menneske skal knuse så mye i meg, for det får så lange ettervirkninger.
Dagen etter ringer jeg, tenker at jeg skal gi en forklaring på hvorfor jeg ville sove alene. Mest gjør jeg det fordi jeg ønsker å få en god dag - avslutte smerten i sjela mi. Og da kommer det; hele den historien han tar med seg inn i mitt hus - som han ikke der og da klarer å styre, ei heller være ærlig om - så enkelt det hadde vært i går hvis han hadde sagt det som det var. - bare å si det som det er.
Jeg sitter i sola med en varm sjokolade fra Grains. Og det vonde har forlatt meg - etter samtalen. Og jeg tenker at vi har tatt et skritt videre i det som er oss. For ut av smerte kan glede skapes. Men jeg som menneske, og de fleste av oss, har en kvote for hvor mye smerte vi orker. Forskning sier at vi trenger tre positive opplevelser for hver negative - for å ha et lykkelig liv. Og dette er det bare jeg - og du - som kan skape.
Jeg drømmer om å høre; Ti amo - fra min elskede, ellers blir oss for svakt og tamt - for meg. Livet skal leves lidenskapsfullt - hver eneste dag. Attraversiamo - hvisker jeg ut i stillheten; kom til meg du, lidenskap.
Tagging i Oslo; Kærleik av og til.
“In the midst of winter, I found there was, within me, an invincible summer. And that makes me happy. For it says that no matter how hard the world pushes against me, within me, there´s something stronger - something better, pushing right back. ”