En lørdag. Vann med sitron. Pære.
Det blir for mye for meg. Beskjeden fra fastlegen min i går; om at blærekatarren ikke er noe særlig, ta bare C-vitaminer du. Og gå hjem igjen - og kle deg naken igjen for din elskede.
Jeg går hjem, tar på meg pysjen, selv om klokken bare er 12, men gjør det for å markere at jeg skal hvile. Ringer ham og sier at jeg ikke skal gjøre noen ting, ei heller lage og spise middag med ham. I denne forklaringen ligger det implisitt at det ikke blir sex eller overnatting.
Han sier bare til meg at jeg sier i fra når jeg er klar. Igjen. For ham. Og oss.
Jeg fantaserte om skikkelig katastrofe, at sex i min alder var over. Finito. Men hvem vet egentlig - når livets nytelser er over ?
Likevel ringer jeg altså til ham og sier at jeg trenger en pause, ikke slutt, men tid til selvpleie - egentlig ingenting. Jeg har ingen planer for helgen, ikke noe viktig, og det er kanskje viktig det - å ikke ha noe viktig. Så er jeg der i flow - som skal være både språkløst og innholdsløst. Og jeg kjenner hvor deilig det er, å ha mine egne små ubetydelige gjøremål i dag. Tidlig går jeg ut til Bygdøy, hjemmefra, og det blir en mil når jeg låser meg inn her hjemme igjen. Liker skritt-telleren som er vennlig mot meg i dag. Og gir meg skyt for at jeg har gått mer enn tidligere. Pandemi-tiden er kroppslig forbi - jeg skal igjen ha mine mil og løpeskoene er slitte, men klare.
Drikker et stor glass vann med dråper av sitron fra Italia i seg - og spiser en pære. Og skal lese ut kunstboka i løpet av helgen, fordi jeg også vil begynne på noen av de andre bøkene som venter - og kaller på meg. Lillebroren min tipser om en bok om vår egen 54.000 års historie, den venter, og Vårt Land har fått meg til å kjøpe en bok om Bibelen - og i dag bestiller jeg boken Mentor Rehab - fordi menneskelige historier om rus og mestring; og nye verdier i nytt liv - gjør meg glad. Jeg forstår fort at jeg trenger flere slike hviledager.
Og seinere skal jeg koke egg - og putte dem opp i salaten jeg ikke har laget selv, men det har Mester Baker Hansen gjort. Jeg er så enkel i matveien, så den blir magisk. Og etterpå skal jeg se på “Exit 2” - blir litt forvirret når Klassekampen gir den en 2er mens Aftenposten gir den en 5er. Bestemmer meg for at jeg elsker Aftenpostens stemme høyest - fordi jeg skal kose meg med en verden jeg ikke lever i, men vet noe om.
Kanskje blir det trilletur med lille Finn i morgen - kanskje ikke. Men alt kommer når det skal. Trilleturer også.
Og jeg sløver med meditasjonen - og sovner lett.
Livet en lørdag. Uten noe å fortelle om på FB. Men her kan jeg taste ordene - som er mitt liv.
I gamle dager var søndagens ukens hviledag. Ta en hviledag tilbake i livet - i dag velger jeg lørdag. (foto: Werner Anderson)
“Hjelp meg å være, ikke bare gjøre og synes.”