Må jeg ha en kjæreste ?
De mener det så godt. De som sier at jeg bør få meg en kjæreste - akkurat som om jeg mangler noe i livet mitt. Hva jeg enn sier tilbake, så står de på sitt. Lykken er i tosomhet er deres mantra. Jeg har ikke kysset eller hatt sex på aldri så lenge. Frivillig sølibat er slik jeg lever - for å bruke katolske ord.
Livet mitt er som singel - med familie og venner. Foredrag og intervju i forbindelse med boka mi. Svømming om sommeren - og styrketrening høst og vinter. Meditasjon og yoga. Og for meg er det spirituelle/åndelig svært viktig. Studiet “Religionsfilosofi og metafysikk” som jeg nå tar på MF - er deilig krevende og vanskelig. Om noen måneder håper jeg å forstå litt mer.
Selvfølgelig har jeg plass til en kjæreste. Jeg har mange alenetimer i livet mitt. Men trives i ensomhetens kontekst. Det er fint å ikke forholde seg til mennesker (et spesifikt annet menneske) - når jeg helst vil sitte på cafe alene eller spise vegetarmat på mitt lokale spisested - eller når jeg ligger i sengen og ser en britisk krim; før jeg velger å slukke lyset. Jeg snorker, sa min siste kjæreste - han tok det til og med opp på mobilen. Det synes jeg var ganske stygt. Han slo opp med meg på mail - det mener jeg sier mer om han - enn meg. Vi er alle levende vesener med lukter, lyder og bevegelser som kanskje ikke alle synes er toppers, men alt dette er jo ganske menneskelig.
Jeg har også vært heldig. Blitt feid av banen i møte med en helt fantastisk mann. En sjelevenn. Han var akkurat slik en mann skal være. Barsk. Tøff. Tilbakelent. Du har alt, fortalte jeg ham. Han hadde også en kone - og der går grensen. Men jeg kan enda leve på møtet med ham ute ved havet - at det finnes en der ute som blåser meg av banen.
I forbindelse med bokutgivelsen fikk jeg mange henvendelser fra menn - spesielt på FB. Jeg var ikke i dating-mood, så jeg lot alle gå. Møtte ingen av dem heller. Helst sikkert bra mennesker - men…. for jeg tenker at den andre må ta inn hele meg; en spirituell sober som søker Gud mer enn en mann ? Hvem makter det?
Etter siste gode råd om en kjæreste - opprettet jeg en profil på Turvenn.no. Ikke noe galt med det datingstedet. Kanskje en naturelsker som tar hele universet innover seg av fjell, vidde, fjorder og havet - også har evnen til å ta hele meg inn i sin sjel og univers ? Faktisk, etter ett døgn “der inne” - svinner håpet. Og jeg får en bekreftelse på at akkurat nå - så er singellivet - for meg - ganske så fint. Jeg trenger bare å se det selv også.