Rynkefri sommer. Lykke. Mørkets kraft.
Denne uken var siste gang, før sommeren, for den meditasjons-gruppen jeg tilhører, mennesker fra Færøyene, Danmark og Norge. Det har vært inderlig å være en av flere, mennesker som deler fra livene sine. Akkurat slik jeg også er vant med fra mitt andre Felleskap, AA.
Det er noe magisk med det å dele sine personlige tanker med andre, der og da, og vite at det forblir der. Og til sammen forenes våre historier seg sammen og blir til en større Menneske-fortelling. Dette med at det er noe større enn alle oss til sammen - et nytt JEG.
Sist, satt jeg og lyttet til den danske forfatteren, Peter H. igjen da han snakket. Jeg tenker alltid på boka “Frøken Smillas fornemmelse av snø” når jeg ser ham, hva dette mennesket har skapt og gitt oss av en vidunderlig historie, som også ble film. Han er på besøk hos sin mor på Bornholm og aften-lyset (som de sier i Danmark) treffer ansiktet hans. Huden lyser som fersken, øynene blinker og munnen smiler.
Han er en vakker mann. Men, det jeg legger aller mest merke til er hvor kjernesunn han ser ut. Glad. Tilfreds. Og helt rynkefri. Vi er på samme alder, så han kunne ha sett annerledes ut, mer sliten, men han lever ikke i et slitent liv som har satt andre merker i ham. Han lever tilfreds, for han skriver de tekster han ønsker, lever med sin livspartner og barn, og ellers arbeider i det Felleskapet jeg er en del av. Det livet, hans liv, setter også spor. Spor som vises i det ytre hudlaget, der alt det menneskelige blottlegges.
Selv har jeg vært tett på ham noen uker ved Vesterhavet. Vann, vegetarisk mat, myk trening, meditasjoner og yoga; gir også spor, men så fjernt fra de tegn en stresset, misfornøyd og fast food menneske mest sannsynlig vil ha.
Tidens mantra er det rynke-frie liv, både det ytre og det indre. Selv synes jeg det høres noe kjedelig ut. For jeg vet at mørkets kraft, gir meg enorm energi til å tenke, ville skape, være kreativ. Jeg ønsker det alltid velkommen, og lar all dens smerte herje i meg, fordi jeg også vet at dette går over. Mørket vandrer videre blant oss mennesker - og lander i en annen, for en tid.
Og siden jeg tar i mot den med en slags glede, så lar jeg den ikke sette for mange ytre spor, bare indre. For jeg er også et menneske som ønsker å se bra ut, som ønsker at min glede er det som skal prege meg aller mest.
Snart skal jeg ha dager sammen med min elskede. Vi er der nå. Elskede. Det er fint å kjenne på. Og ordene “jeg elsker deg” er i våre liv. For oss; mer den dypere mening og intensjon bak disse tre ordenens magi, vi misbruker dem ikke, fordi de hegner om det største som finnes. Kjærleiken.
På de mest overraskende steder -kan du få din oppvåkning. Gudegitt eller fra en kraft som er større en deg selv.
“Må jeg personlig ha erfart noe for å kunne si at jeg erindrer det ?”