Cancel Culture. Private sfæren.
Det kommer så brått. Fra at livet flyter i behagelig flow - til at det blir et brudd. Et sted. En relasjon. Det tar bort nattesøvnen - og alt ellers i livet blir uviktig. Jeg er sliten etter netter med de samme tankene.
Hvorfor klarer jeg ikke forklare, tydeliggjøre hvorfor jeg har tatt den avgjørelsen jeg har gjort ? Og hjelper det i det hele tatt ? Kanskje litt, men egentlig vil motparten at jeg skal gjøre slik denne personen vil det.
Du må ha dine grenser, sier mine kompiser. De er viktige for deg - og ditt liv. Du må ikke omgjøre noe bare fordi du skal behage en annen - kanskje tygle om en kjærleik - som er knyttet til hvilke svar du gir.
Jeg trekker meg tilbake, og slikker mine sår. Er så sliten og trøtt - og har begynt å grue meg til natten. Vil ikke ta noe sovemedisin, jeg er tross alt tørrlagt fra alle stimuli, kanskje lytte til søvn-meditasjon og drikke natt-te ?
Likevel, uoverenstemmelser er vondt.
Og vi vet alle, at slike brudd er en del av livet. Vi mennesker ser det samme livet - svært ulikt. Fordi vi står på ulike ståsteder, har ulike perspektiver på livet - og også fordi vi har helt ulike forventninger til hvordan den andre skal være. I forhold til akkurat meg.
Er vi for egoistiske - i den forstand at vi nesten forlanger, forventer, at de menneskene rundt oss skal oppføre oss akkurat slik vi mener de skal ?
Cancel Culture - gjelder det også privatlivet ?
Ja. Jeg mener det.
Det vanskelige i alle slike situasjoner er at vi aldri vil få den andre til å forstå hvordan en selv ser på verden. Jeg ser det ut fra min verden - og du ut fra ditt liv. Vi har ulike ballaster, ulike forståelser av situasjonene - og det hjelper litt, men ikke helt å prøve å begrunne og utdype.
Kanskje er løsningen dette:
Hvis begge parter prøver å bli den andre, la oss si det at de de begge sier “nå er jeg deg - og du er meg” og så argumenterer for hvorfor en sak ble fastlåst - kanskje det hjelper.
Neste gang, når en konflikt oppstår og partene skal snakke sammen igjen, ta denne øvelsen. Før vi møtes bli meg - og jeg deg. Sett opp en liste over 5 punkter for hvorfor du valgte å ta det valget du gjorde. Ut fra å være den andre. Ikke være deg - med din ballast.
Du vil erfare, at du vet egentlig svært lite om den andre, for de fem punktene er gjennomsyret av deg. Men prøv, igjen. For ut fra et slikt bytte, vil du selv forstå mennesker og verden dere begge lever i bedre.
Se den andre, det er kjernen - i sårbarhetens tidsalder.
“Lidelse er en del av menneskelivet. Selv om man iblant kan få inntrykk av at normalen i livet er fravær av alvorlig sykdom og nød, ser vi at det snarere er regelen enn unntaket dersom man blir rammet av lidelse - også i vårt hjørne av verden.”
Det er så vondt når ting blir ugreit - og de som før snakket fint sammen, ikke finner sammen i ordene.